Frisk grønn frokostsmoothie

I dag var dagen for å forsøke å gjenskape den fantastiske grønne smoothien jeg smakte her om dagen! Ettersom jeg ikke ante hva den inneholdt så kan man jo kalle dette en utfordring. Jeg fikk derfor stole på smaksløkene mine og hukommelsen!

Jeg spurte der jeg kjøpte den om hva den besto av hvorpå den søte mannen bak disken svarte på gebrokkent norsk at det visste han ikke sikkert. Det var visst kjøkkenet som hadde full kontroll på innhold, ikke han, men han var sikker på at det var masse grønne grønnsaker i den ;-)

Abra kadabra!

Her om kvelden gikk Harry Potter og de Vises sten på TV og jeg ble sittende og drodle litt med tanken om å eie en slik tryllestav! Da kom jeg på at jeg hadde lest et tips ett eller annet sted om hvordan lage slike tryllestaver selv!

Jeg kjente kreativiteten min krible og gjøv løs på oppgaven. Jeg lagde en liten "prøvekolleksjon" av spisepinner som jeg stolt viste frem til min kjære. Han kikket interessert bort og sa: "De var veldig fine og eh.... veldig nyttige"

Sunn og deilig iskrem for late sommerdager!

I dag fikk jeg et tips av en venn om å lage hjemmelaget banan-is av kun bananer, melk og litt vann! Full av inspirasjon gikk jeg løs på oppgaven med stor iver, men ble igjen overveldet av kreativitet. I går kjøpte jeg meg nemlig en "Green-smoothie" på cafeen "Fragrance of the heart" som ligger på Fritjof Nansens plass i Oslo. Denne inneholdt masse grønne grønnsaker samt litt banan og kanel! For en snål kombo tenkte jeg, akkurat passe mystisk til at jeg måtte prøve den og den var helt fabelaktig god!! O`lykke!!! Det som gjorde susen var smaken av banan med et hint av kanel.

Med denne fabelaktige komboen friskt i minnet ble jeg derfor litt ekstra kreativ da jeg gikk i gang med bananiskremen min, og drysset frimodig kanel oppi banan- og melkebalandingen. Jeg brukte

Hvem skal ta ansvar for helsa vår når vi ikke gjør det selv?

Det er ikke ofte jeg blir harm, men dette er et av temaene som fører til at jeg kan begynne å flekke tenner.


Forslag om lovendring


Regjeringen kom med en pressemelding denne uken hvor de legger frem et nytt lovforslag som forbyr markedsføring av usunn mat mot barn og unge.

Det er ikke her min harme ligger for jeg er faktisk helt enig! Nei harmen min blusser opp i møte med foreldre som faktisk gir blaffen og mener at ungene må da få lov til å være "Normale"! På hvilken planet er det normalt å vokse opp på nugatti og brus?? "Nei min unge liker ikke noe annet enn loff og nugatti han skjønner du, så det er ikke mulig å få i ham noe annet".  "Jøsses"- tenker jeg, "hadde du sjokopålegg i brystmelka di du da, ettersom han aldri har likt noe annet mener jeg?" 

Jeg, en sjarmerende østkantpike med noen ulekre vaner!

I mange år slet med noen mystiske anfall som forvandlet meg til et uspiselig monster med kledelig blekgrønn ansiktsfarge og villskap i blikket. Jeg ble brått kvalm og skjelven, fikk en kombo av hete- og kuldetokter, og mistet umiddelbart evnen til å tenke klart noe som medførte en del sjarmerende gneldring til mine omsorgsfulle omgivelser.

Mystiske transformasjoner og kledelig snerring

Da mine kjære, med omsorg i blikket prøvde å dytte ett eller annet spiselig opp i ansiktet mitt på dette tidspunkt, fikk jeg med noen yndige glefs formidlet at jeg iallefall ikke skulle ha noe å spise. Jeg pleide på det tidspunktet nemlig å være fullstendig overbevist om at jeg var syk og ikke

Mikrofontabber og rundjulte selvfølelser - å ta seg selv på alvor kan lett gå over styr

"Musikken spiller introen på en låt jeg kjenner igjen... Jeg rekker å tenke, "jøsses er det min tur allerede?", før jeg stiger ned av korpallen og trasker hele den laaaaange veien over scenen til solomikrofonen. Den står borte ved bandet, helt på den andre siden av den store scenen og virker som en evighet unna. 


Jeg er fryktelig bevisst publikums blikk og kjenner at jeg strever med å gå naturlig og jobber selvfølgelig aktivt med å dekke over dette ved å forsøke å innta en HELT naturlig holdning med nesa i sky og et ganske usjarmerende "couldn´t care less" uttrykk i øynene. Uvant med mine relativt nye tenåringspupper har jeg på meg en gedigen batikk T-skjorte og skuldrene mine er lett fremoverlutet, noe som er ganske vanskelig å kombinere med å ha nesa i været! Noe sier meg at holdningen min ikke helt var så naturlig som jeg likte å tro.


Jeg griper mikrofonen på det nedsenkede stativet mens jeg plundrer litt for å få mikrofonen løs. Noe er galt... mikrofonen vil ikke av..  ledningen surrer seg inn

Hjemmelaget, sunnere sjokoladepålegg :-)

Ettersom jeg er en slikkmunn av dimensjoner synes jeg det er fryktelig morsomt å forsøke å finne på nye og sunnere varianter av ting jeg liker. Dagens "oppfinnelse" er Sjokoladepålegg :-) Det tok meg tre minutter å lage og smakte helt nyyyydelig :-)

På bildet over her har jeg smurt sjokopåleget på et av mine hjemmebakte knekkebrød! For knekkebrødoppskrift klikk her

Hvis du ønsker variasjon i smak, kan du evt ha i noen vaniljefrø, eller en teskje sterk kaffe, litt mandelessens  eller liknende. Sukrinmelis Fåes kjøpt på vanlige Meny butikker, Coop Mega eller Ultra etc, samt i helsekostforretninger. 


Synes du den mangler smørsmak så kan du evt forsøke med noen korn Seltin eller salt i blandingen. Lykke til!!

Ingredienser:

 200 g - Philadelphia Light Naturell 12% fett
 5-6 ss - Sukrin melis, Funksjonell mat
 40 g - Bakekakao, Freia Regia, rå 

Hvor jeg leker Lara Croft og får overmot!

Helgens instruktørkurs i combat-trening bar preg av rå og brutal muskelstyrke blandet med teknikk! Helt fabelaktig, men der jeg i går drømte meg bort i Lara Croft svermerier, drømmer jeg i dag kun om smertestillende piller og muskelsalver.

Det er ikke mye som minner om Lara Croft over bevegelsene mine i dag her jeg drikker kaffe med sugerør og drømmer om intravenøs næring ettersom bare tanken på å føre hånden til munnen medfører smerte. Jeg har allerede lagt inn kateter, for å slippe å reise meg opp for hyppige toalettbesøk grunnet den effektive kaffedrikkingen.


"Utlendinger" og andre pinligheter

Hovmod staar for fald.. eller?

Hele livet mitt frem til nå har jeg gått rundt med en veeeeeldig ukledelig ydmykhet! Den første gangen jeg ble klar over den var på barneskolen da vi skulle tegne oss selv om 20 år! Jeg tegnet meg selv i en frisørsalong!!(?) Jeg har da aldri hatt noe ønske om å bli frisør!

Jeg turte nemlig ikke å tegne meg selv slik jeg egentlig drømte om at fremtiden min skulle bli, fordi jeg var for redd for at jeg ville fremstå som selvgod! Jeg var altså så redd for å fremstå som hovmodig og selvgod allerede som 11-åring.

Hvordan drepe en drøm

Min hemmelige drøm var å bli sanger!!

Vi koser oss ihjel

Artikkel publisert i LW Magazine

Vi koser oss i hjel!

Uttrykket ”å kose seg” er nesten ensbetydende med å spise noe godt. Hver gang vi har besøk av venner, skal feire noe, eller er går en tur på kino, koser vi oss med noe godt å spise.  Vi bruker til og med mat som belønningssystem for barna våre.

Jeg opplever stadig en plutselig lyst på en spesiell matvare og har lurt på om dette er kroppens måte å si i fra at det er noe den trenger. I mitt hode er det ikke umulig at dette kan være en finesse naturen har laget for å sikre seg mot mangelsykdommer, men hvorvidt dette stemmer vet jeg ikke. Uansett tror jeg i så fall denne delen av hjernen må være fryktelig forvirret i dag. Fra det øyeblikket man går inn i en dagligvarehandel til man står ved kassa så lyser det farger, lukter og fristelser mot oss. Det samme gjelder alle tv-reklamene fulle av lekre fristelser. Det kan være vanskelig å lytte til kroppen når sansene er overstimulert.

Lørdag hele uka

Med fare for å lyde snerpete har jeg satt meg ned og sett litt på hvor mange dager i året vi faktisk finner gode unnskyldninger for å kose oss litt ekstra med god mat.

Jeg talte: 52 lørdager, 4 uker sommerferie, første og andre juledag, skjærtorsdag, langfredag, andre
påskedag, 1. mai, 17. mai, første og andre pinsedag samt kristihimmelfart noe som utgjør ca. 80 dager. Hvis vi også legger til alle ekstra kosedager før jul i desember pluss alle dagene i romjulen, et par julebord i januar, bursdager i familien og minst 10 barnebursdager for småbarnsforeldre er vi oppe i ca 110 kosedager i året. Hvis vi også regner med at fredagen ofte inkluderes i kosekvoten med litt ekstra snacks på bordet til gullrekka  kan vi legge på ytterligere 52 dager og vi er oppe i 160 kosedager av 360. Da har jeg ennå ikke tatt med de ekstra iskremene i sommerhalvåret, kakene på sommerfester, i bryllup, styremøter, foreldremøter, dugnader, ekstra kosemat på stranda, eller den sjokoladen du bare MÅ HA  i butikken når det er for lenge til middag. Jeg har heller ikke tatt med de dagene i måneden som

Barna arver dine matvaner

Artikkel publisert i LW Magazine

Barna arver dine matvaner!

Overvekt blant barn er et stadig økende problem og sykdommer som vanligvis rammer eldre, er nå observert hos barn helt ned i 12-års alderen. Arvelig sier du? Ja matvanene våre er faktisk arvelige! Myndighetene snakker om en fedmeepedemi blant barn, men myndighetene kan ikke stoppe den, DU kan!

De fleste av oss har opplevd å ha en medelev som er overvektig på skolen eller i klassen.  Hun eller han fikk gjerne stygge klengenavn, var dårlig i gym og hadde få venner. Dersom du selv har strevd med vekta store deler av livet så vet du også hva du utsetter barnet ditt for hvis du lar barnet arve dine matvaner.

Matvanene arves, ikke fedmen

Det har vist seg at foreldre med overvektsproblemer oftere får overvektige barn.

Fem om dagen, sex om kvelden og syv om morgenen

Artikkel publisert i LW Magazine

Fem om dagen, sex om kvelden og syv om morgenen

Det er mye som tyder på at gode vaner og regelmessige måltider er godt for helsa. Er du opptatt av å holde vekta eller komme i form er dette ennå en grunn til å satse på gode hverdagsrutiner både mht. matvaner, men også med tanke på søvn og velvære.            

En foreleser jeg hadde på ernæringsstudiet mente at veien til god helse nettopp var å spise fem om dagen, ha sex om kvelden og stå opp kl. syv om morgenen. Vi lo litt av ordspillet hans og tenkte ikke noe mer over det. Da jeg nylig ble sittende og diskutere omlegging av vaner med en klient, slo viktigheten av denne litt rare og banale setningen meg.  Gode rutiner er nøkkelen til det meste, særlig helse og velvære.

Hva slags energi påfører du andre?

Har du tenkt på at du bringer med deg din egen energi som påvirker de rundt deg?

Når jeg er i dårlig humør, føler meg urettferdig behandlet, eller synes livet er skikkelig surt, synes jeg det bare er rett og rimelig at resten av verden bør få smake litt på dette de også! Det siste jeg har lyst til er å forsøke å være positiv og jeg føler at alle som er positive har en egen hemmelig klubb, en sammensvergelsesklubb, som er i mot meg og mitt dårlige humør!

Oppmuntring er det siste jeg ønsker og overalt rundt meg leter jeg etter ting som kan bekrefte mitt miserable syn på verden akkurat i dag! Inni meg kan jeg kjenne en slags syk glede over at andre får en litt mutt og trøstesløst drag over ansiktet i møte med Furie-Meg!

Etterpå kjenner jeg selvfølgelig på en ekkel og kvalmende dårlig samvittighet over å ha ødelagt humøret til et annet menneske, noe som igjen umiddelbart får meg i enda dårligere humør, nå ispedd en ekstra dæsj selvforakt i tillegg. Deretter sniker usikkerheten seg innover mitt mørke landskap i form av overgeneralisering og tankelesing... "Dette mennesket må nå hate meg og kommer sikkert til å fortelle om det til "ALLE" og dermed hater "ALLE" meg!"

Energi eller "enersji"?


Ofte når det er snakk om "energi" er det enten snakk om vitenskapelig målbar overføring av elektroner,
mennesker med "ADHD-tendenser"

Just a sign

Denne sangen lagde jeg et par dager etter World Trade Center angrepene 9/11. Den er derfor ikke ny, men den dukket brått opp i hodet mitt igjen nå under rettsaken som pågår etter terrorangrepene i Oslo og Utøya den 22. juli i fjor.

Jeg har fått flere forespørsler om teksten til sangen så her er den :-)

Just A Sign

Where are you

when no one seems to care

or when love seem to vanish

the moment it appears?

Where are you

when innocents are killed

or when lifelong dreams are shattered

and can never be fulfilled?

Just a sign

I think we might nee done now

Or did my expectations get to high?

Just a sign

We need an answer somehow

Or did the truth get lost in the lies?

Just a sign…

Where are you?

Are you right here next to me?

Yes I know that´s in your promise

but I still need to see

Just a sign

I think we might nee done now

Or did my expectations get to high?

Just a sign

We need an answer somehow

Or did the truth get lost in the lies?

Just a sign…

Over and again I know I´ll keep repeating

I want to learn the secret about every little thing

Just a sign

I think we might nee done now

Or did my expectations get to high?

Just a sign

We need an answer somehow

Or did you close the gate to paradise?

Just a sign…

Sukker, den hvite giften

Artikkel publisert i LW Magazine

Sukker, den hvite giften

At sukker er usunt hersker det ingen tvil om, men grensen mellom usunt og skadelig er mer udefinerbar. Noen hevder at moderasjon er tingen mens andre mener at sukker er ren gift og bør unngås fullstendig. Samtidig er det flere og flere som hevder at sukker er avhengighetsskapende på linje med kokain.

Jeg vil påstå at sukkerets sosiale aksept, er et av vår tids største problem. Det er sukker overalt hvor vi beveger oss og det tilbys i enhver sosial sammenheng. Myndighetene anbefaler oss å begrense inntaket til 10% av daglig inntak samtidig som resten av samfunnet frister oss med en overflod av sukkerholdige fargesprakende varer. Denne overfloden forteller oss at sukker er en del av vårt daglige kosthold og skal inntas i rikelig monn.  

Et enda større problem er alt det skjulte sukkeret som gjemmes i helt vanlige matvarer som normalt sett ikke forbindes med sukker. Her lures folk til å spise sukker selv om konsumentene selv kanskje har gjort et bevisst valg om å velge det bort. Dette er rett og slett dobbeltmoralsk og bidrar til store helseproblemer som kommer til å gi gjenklang i flere generasjoner om vi ikke er villige til å ta ansvar for egen helse. Myndighetene gjør det ikke.

Du blir ikke sunn med nøkkelhull

Artikkel publisert i LW Magazine

Du blir ikke sunn med nøkkelhull

Hensikten bak nøkkelhullsordningen var å veilede forbruker til å velge den sunneste matvaren innenfor sin kategori.  Det er dette med kategoriene som lett kan bli forvirrende, for når frossenpizzaen er nøkkelhullsmerket er det lett å trø feil, selv for den mest oppmerksomme forbruker.

Kjøttpølser uten kjøtt (med MUK) og pizza med skinke uten kjøtt fra skinka til grisen. Fetende frokostblandinger, oljer av dårlig kvalitet og kyllingkjøttkaker med sukker i innholdsfortegnelsen. Dette er blant de nøkkelhullsvarene du finner i din dagligvarehandel.

Velmenende men dysfunksjonelt

I 2009 ble den felles-nordiske nøkkelhullsordningen lansert her til lands. Denne skulle gjøre det lettere for forbruker å gjøre sunne matvalg da nøkkelhullsmerkede matvarer skal inneholde mindre fett, sukker og salt, og mer fiber enn andre matvarer av samme type. Ordningen er valgfri for produsentene.

Nå tre år etter at ordningen trådde i kraft hersker det fortsatt mye tvil rundt hvor sunne nøkkelhullsproduktene egentlig er. De siste ukers medieoppslag med fokus på hva maten vår egentlig innholder har virkelig satt fart på skepsisen. Flere matvareprodusenter velger nå også å fjerne nøkkelhullet fra sine produkter.

Ikke ett fett!

Ikke ett fett

Vi anbefales å spise matoljer og margarin, og oljene skal både være jomfruelige og kalde. Vi skal droppe smøret da dette gir oss dårlige hjerter men ingen ser ut til å bry seg at alt dette såkalt gode fettet gjør oss syke!

For å forstå hva jomfru egentlig betyr i oljesammenheng, må vi se på måten oljen blir utvinnet fra planten.

Selv om jomfruolje også kalles kaldpresset så dreier det seg egentlig om en mild oppvarming og filtrering Denne prosessen skal være såpass skånsom at oljen fortsatt inneholder mesteparten av de naturlige næringsstoffene, vitaminene, antioksidantene og plantesterolene.

Flerumettede fettsyrer, som matoljer er rike på, er svært skjøre og bør behandles

Dag 21 av 21 fra B til A - Har jeg blitt et A-menneske?

I går kveld var jeg på Inspirator Forum hvor co-gründer, og for anledningen foredragsholder, Petter Erik Nyvoll oppfordret oss til å sprette opp neste morgen med et brøøøl og rope YESS YESS YESSS!!!! For en syyyykt bra dag dette skal bli HURRA!!!

Dårlig gjennomføring og for mange confunderende faktorer

Jeg kom med en halvhjertet lovnad om dette i går kveld og tenkte at det ville nok skape en heidundranes avskjed til dette prosjektet. Sånn gikk det altså ikke helt...

Trøttere enn noen gang, halte jeg meg selv protesterende ut av sengen etter håret! Jeg subbet ut på badet for å slå litt vann i ansiktet og hente frem hårbørsten men håret strittet i mot, til alle kanter. I speilet ser jeg nederlaget i øynene og innser at forskningsprosjektet mitt ikke har oppnådd statistisk signifikans da p-verdien må ligge godt over 0,05 og nullhypotesen er dermed ikke motbevist! For alle statistikk-uinnvidde så er dette altså bare en fryktelig snobbete måte å si at forsøket mislyktes!

Dag 20 av 21 fra B til A - Kun èn dag igjen..

Akkurat nå blir jeg klatret på mens jeg skriver.. Heeeelt topp!! Pusur2 ruller over skjermen her og kornet ruller av latter mens hun klatrer rundt på meg og kun stopper opp for å "massasje" meg som hun kaller det! :-) Jeg blir utsatt for massiv tvangskosing og bortsett fra en og annen liten fot i ansiktet og en hard albue i øret er dette en herlig morgen <3

Dette er nest siste dag av prosjektet mitt og helt ærlig så skal det bli litt deilig å få frigjort litt tid til å kanskje kunne blogge om litt mindre navlebeskuende ting, samtidig er jeg redd for at det fremover blir myyyye lettere å tyne leggetiden litt igjen.... Når jeg fremover ikke lenger blir "avslørt" i bloggen hver gang jeg ikke får lagt meg eller står opp i tide ligger alt til rette for at jeg skal falle tilbake i gamle uvaner.

Jeg lurer veldig på hvordan jeg skal håndtere denne overgangen... Kjenner jeg bør ha et støtteapparat rundt meg nå i denne tøffe tiden som kommer ;-) Kanskje jeg skal alliere meg med noen som jeg må "rapportere" til daglig? Nå skulle jo dette vært unødvendig ettersom 21 dager skulle være nok til å etablere en ny vane til fordel for en gammel, litt mindre nyttig vane. Allikevel er det noe i meg som fortsatt tviler og frykter raskt tilbakefall, selvom alt håp fortsatt ikke er ute, det er fortsatt èn dag igjen.

Natten i Helgoria har vært preget av vonde kakemager og slitsomme drømmer. Nå tåler ingen av oss noe særlig kaker og godterier uten å få vondt i magen slik at vi har slitt litt alle tre... ho ho (skulle tro tanken på magevondtene var preventivt nok, men nei, søtsuget vinner visst hver gang)

Søvnsabotøren dukket opp i natt igjen og sov VEEEELDIG urolig. Såpass urolig at hun på et tidspunkt vekket resten av huset med et kjempe KLASK i gulvet med påfølgende vrææææl!!! Vi fikk fisket henne opp ved fotenden av sengen og etter litt massiv trøsting av sjokkert korn og ommøblering av mennesker og dyner, fikk vi

Dag 19 av 21 fra B til A - BURSDAG!!!

Ååå for en fiiiin dag!!!! Sol både i hjertet og ute! Glad Anki :-)

Etter en natt med sånn halvhjertet søvn ble jeg vekket av korn og mann som sang "Hurra for deg" og kom med gaver, blomster og godteri på senga <3

Fikk verdens nydeligste bursdagskort også <3

En mann som har stått på kjøkkenet og ordnet mens bursdags"barnet" har fått fjonge seg i sola med venner! Et korn som har fått leke med noen små gjester og sovnet lykkelig med plaster på fingeren og magen full av is og kake :-)
Kan vel en kone og mamma ønske seg mer?