Jeg, en sjarmerende østkantpike med noen ulekre vaner!

I mange år slet med noen mystiske anfall som forvandlet meg til et uspiselig monster med kledelig blekgrønn ansiktsfarge og villskap i blikket. Jeg ble brått kvalm og skjelven, fikk en kombo av hete- og kuldetokter, og mistet umiddelbart evnen til å tenke klart noe som medførte en del sjarmerende gneldring til mine omsorgsfulle omgivelser.

Mystiske transformasjoner og kledelig snerring

Da mine kjære, med omsorg i blikket prøvde å dytte ett eller annet spiselig opp i ansiktet mitt på dette tidspunkt, fikk jeg med noen yndige glefs formidlet at jeg iallefall ikke skulle ha noe å spise. Jeg pleide på det tidspunktet nemlig å være fullstendig overbevist om at jeg var syk og ikke
kunne få i meg noe som helst uten at det ville komme opp igjen. Paradoksalt nok var det nettopp mat jeg trengte akkurat da. Dette skjedde særlig ofte når jeg hadde det travelt og ikke var så flink til å ta vare på meg selv. Ettersom jeg er av den typen som har to gir, første eller max, så har dette altså skjedd ofte opp igjennom .

Disse mystiske forvandligene i min personlighet hadde ingenting med hverken månefaser eller huggtenner å gjøre da det viste seg at jeg led av noe som skulle være meget vanskelig å diagnostisere.. Etter utallige besøk hos legen og et mindre blodtap fra søsters nålestikk fikk jeg den heftige diagnosen: Frisk som en fisk!

OK, det skal jo ikke et geni til for å skjønne at jeg led av plutselige blodsukkerfall, både jeg og legen skjønte det men ettersom det ikke var noen åpenbar feil med meg så måtte jeg nok leve med det og heller passe på å spise oftere! OFTERE!!??  Med det jeg skal forklare under så skjønner du sikkert hvorfor dette var en umulighet!

Jeg, en sjarmerende østkantpike med noen ulekre vaner!

Som om ikke min hyppige monsterforvandling var nok, skal jeg også nå avsløre noe som ikke er for sarte sjeler... En grusom lidelse kalt luft i magen!!! Vi snakker ikke her om små uskyldige fjerter som alle kan le litt av, nei vi snakker gedigne ulekre og varme bryggesjauer fiser! Du vet, den sorten som sniker seg innpå bakfra, helt uten lyd men som til gjengjeld levner null tvil i rommet om at noen har lettet litt på trykket. Det startet gjerne med en lett rumling og økende knipetak i magen en liten halvtime etter hvert måltid. Deretter fortsatte det med lett kvalme og gassutslipp ca hvert 30 sekund, med en lukt som ikke kunne drepes hverken med lightere, sigarettrøyk eller Exit-spray!
(Lukten fikk faktisk mannen min til å brekke seg ved en anledning og det var vel da jeg kom frem til at jeg nå skulle søke litt alternativ hjelp, og heller la fastlegen sitte der med skuldertrekkingen sin)

Forsøk å stå i heisen mens du kniper til rumpeballene dirrer, bare for å bli forrådt av den forbaskede gassen som klarer å snike seg ut allikevel, tross alle dine anstrengelser... Den notoriske luftingen varte vel i to-tre timer i slengen, noe som var akkurat i tide til jeg skulle innta mitt neste måltid.  Jeg var derfor en evig vandrende gassballong med panikk i blikket og en velutviklet evne til å kartlegge områdets toalettfasiliteter! Her gikk det nermest på instinkt med et mantra i hodet som sa "må finne en do, må finne en do".

Sosiale selvmord og mangelfull likestilling

Sosialt sett var dette selvsagt en pine. En periode antok jeg en litt karslig tone og forsøkte å overbevise omgivelsene mine at jenter også kunne fise.. Verden var ikke klar for likestilling på det punktet ennå dessverre. Resultatet ble at jeg måtte velge mellom å spise eller være sosial. Valget ble enkelt ettersom jeg er bittelitt sosialt anlagt valgte jeg å ikke spise før jeg skulle gjøre noe sosialt. Dette var ikke lurt! Blodsukkermonsteret ble dermed lokket frem oftere enn før og runddansen var et faktum.

Løsningen kom etter et besøk på en spesialklinikk der legen våget å tenke litt ut av boksen. Han fortalte meg at ikke alle mager var like glad i brødmat og melk! Jeg hadde mildt sagt liten tro på prosjektet men gikk i gang med å lese bakpå ALL embalasje for å klare å kutte ut melk og gluten!! FYTTI KATTA så mye det er melk og hvete i!!! Jeg endte opp med å droppe ALT av halvfabrikata og satse på vanlige basismatvarer som frukt, grønt, fisk, kjøtt etc. 

STAKKARS meg!!!!

Jeg sutret og bar meg og mente at livet var urettferdig mens den søte legen forsikret meg om at dette var et prøveprosjekt som jeg når som helst kunne avslutte hvis jeg ville.. Hrmf... "okei da" tenkte jeg og fortsatte ufortrødent. Etter tre uker opplevde jeg et mirakel!! Huset mitt luktet ikke fis lenger!! Og ikke nok med det, jeg hadde ikke vondt i magen lenger heller!! Halleluja! Som en bonus oppå det hele hadde musklene og leddene mine sluttet og verke!?! Dette var en ekstrabonus jeg ikke var forberedt på i det hele tatt. "Vokseverken"(som jeg fikk diagnostisert som 7-åring og som aldri hadde avtatt) var mirakuløst borte! Som om ikke det var nok så ble migreneanfallene mine mindre hyppige! Mulig dette var en tilfeldighet utløst av ulike faktorer men jeg var nå nede i to anfall i måneden!

Etter en såkalt "Eliminasjonsdiett" som jeg nå hadde gått på, skulle jeg provosere for å forsikre at endringen virkelig kom av kosten. Etter gjeninnføring av Melk og hvete ble jeg igjen et oppblåst fjertemonster men nå hadde jeg i tillegg vokseverk i absolutt hele kroppen... og når jeg kuttet melka og hveten ble jeg fin igjen etter noen dager.

Det kan da ikke være mulig?

Dette måtte jo være for godt til å være sant!! Jeg trodde nesten ikke på det og antok at det hele berodde på tilfeldigheter så jeg forsøkte å provosere med maten èn gang til, med samme resultat.. AU!!! Og èn gang til... Fortsatt vondt og plagsomt... OK da, det VIRKER!!! 

Da fikk jeg en nerdete interesse for biokjemi og bestemte jeg meg derfor for å studere til å bli ernæringsfysiolog!

Luksusdyret Anki

Etter at jeg valgte å kutte ut brødmat har jeg blitt sånn luksusdyr som bare spiser pålegget og det lekre garnityret! Bonus: ingen flere glefsende Ankimonstre med gusjegrønn hud og vilt blikk! Etter en liten overgang fra å være vant til å "fylle påsan", som fattern så sjarmerende pleier å si, til å bli vant til å ikke føle meg stappmett etter mat, var dette en helt fantastisk oppdagelse. Og nei, jeg føler meg ikke sulten etter å ha inntatt ett egg med litt grønnsaker til frokost! Dessuten har magen min sluttet å rumle kl. 10 når det ennå er to timer til lunsj. Grunnen? Proteiner i kosten får magesekken til å tømme seg saktere til tarmen og maten blir i magen lenger. Resultat- du er lenger mett. Fiberne du får fra grønnsakene hjelper også på metthetsfølelsen!

Jeg har en følelse av at selv om ikke alle har slike voldsomme reaksjoner på blodsukkerfall eller lider under bryggesjauer-boblemager, så kan de fleste nok relatere seg til litt glefsing før middag, hodepine, surmuling eller slapphet dersom det er lenge siden sist måltid. De fleste er vel heller ikke nevneverdig plaget av monsterforvandlinger og vokseverk men budskapet mitt er allikevel allment!

Kostholdsfilosifi

Som jeg skriver litt om i Min kostholdsfilosofi - Inni er vi IKKE like så har ikke vi mennesker enzymer i magen til å fordøye korn som hvete, rug, bygg og havre. Vi er nødt til å bearbeide dem først for å kunne nyttegjøre oss næringsinnholdet, og derfor har ikke korn vært i vårt kosthold mer enn i et par sekunder av vår eksistens her på jorda! Nå er jo mennesket svært tilpasningsdyktig og vi har overlevd mang en krise ved å spise korn opp igjennom, men jeg er skeptisk til å la kornprodukter utgjøre basisen for vårt kosthold. Særlig når det går på bekostning av grønnsaker. Dessuten er melk et sært fenomen
blant oss her oppe på den nordlige halvkule da 90% av den øvrige verden ikke har tarmenzymer til å fordøye den.

Vi har utviklet en snål liten genetisk gren fra en eller annen forfader som overlevde vinteren fordi han tålte melk. Ettersom han overlevde fikk han også avkom med disse sære genene som tåler melk, og disse avkommene fikk nye avkom og nye og nye og... så har du oss! Resten av biokjemien vår har også noe den skulle ha sagt når det kommer til matvarer så det kan tenkes at melk og korn har andre komponenter i seg, som vi kanskje ikke har godt av i store mengder, selv om vi har tilpasset oss andre deler av det.

Mitt lille "Tenk om"

Tenk om det ikke er så gunstig for skjøre menneskemager å daglig dytte i oss store mengder av noe vi ikke egentlig er ment å spise fra naturens side? Tenk om, bare tenk om all brødmaten vår kunne være opphav til ulike plager. Tenk om det å basere 60% av næringsinntaket sitt på en matvare vi ikke er designet til å spise, kanskje kunne komme til å lage litt trøbbel i det lange løp! Det er lov å drodle litt med tanken. Tenk om det faktisk hadde noe for seg?