"Musikken spiller introen på en låt jeg kjenner igjen... Jeg rekker å tenke, "jøsses er det min tur allerede?", før jeg stiger ned av korpallen og trasker hele den laaaaange veien over scenen til solomikrofonen. Den står borte ved bandet, helt på den andre siden av den store scenen og virker som en evighet unna.
Jeg er fryktelig bevisst publikums blikk og kjenner at jeg strever med å gå naturlig og jobber selvfølgelig aktivt med å dekke over dette ved å forsøke å innta en HELT naturlig holdning med nesa i sky og et ganske usjarmerende "couldn´t care less" uttrykk i øynene. Uvant med mine relativt nye tenåringspupper har jeg på meg en gedigen batikk T-skjorte og skuldrene mine er lett fremoverlutet, noe som er ganske vanskelig å kombinere med å ha nesa i været! Noe sier meg at holdningen min ikke helt var så naturlig som jeg likte å tro.
Jeg griper mikrofonen på det nedsenkede stativet mens jeg plundrer litt for å få mikrofonen løs. Noe er galt... mikrofonen vil ikke av.. ledningen surrer seg inn
