Det har i det siste blitt skrevet mye om den falske lykken på Facebook! Vi skal visst angivelig ljuge på oss både snille barn, supert sosialliv og misunnelsesverdig treningsiver! Dette må vi sporenstreks slutte med hvis vi nå har et lite fnugg av kollektiv ansvarsfølelse igjen, i følge eksperter. Dette gjør nemlig flere av oss deprimerte og vi kvinner er særs utsatt.
NRK Nyheter publiserte i mars i år en artikkel som tok for seg en svensk studie, der det kom frem at spesielt kvinner, lavtlønnede og de med lav utdanning blir deprimerte av Facebook. Sosialpsykologer foreskriver medisinen "slett facebookkontoen din" på blå resept for å få bukt med "problemet".
Vi lyver på facebook
Utfordringen for disse stakkars lavtlønnede og uutdannede menneskene (og da særlig kvinnene...) er visst at det virkelige livet ikke kan matche livet til alle de vellykkede vennene man har på facebook.
Ved å sammenlikne seg med alle de 2000 "vennene" man har på facebook ser ens eget liv ganske begredelig ut hvis alle lyver om hvor lykkelige de er. Men lyver de egentlig? Kan det tenkes at de har valgt å vise seg fra sin beste side, på lik linje med at man gjerne pynter seg litt før man skal ut, tar på seg sminke og svarer "jo takk, bare bra" når folk spør hvordan det står til?
