Våknet som vanlig maaange ganger fordi resten av husstanden romsterer, men var for trøtt til å gjøre noe med det. Dessuten var det ennå et par timer til vekkerklokka ville ringe.
Kl. 10:30 oppdager jeg at jeg har sovet over vekkerklokka og at halve dagen er «borte», noe som gir meg en overveldende følelse av å være håpløs. Må snu meg saaakte for det gjør hysterisk vondt i ett eller annet ledd, rygg, nakke etc som vanlig. Jeg føler på en irritasjon over norske leger som ennå ikke tar sammenhengen mellom hypermobilitet og ADHD på alvor og jeg fører en liten mental samtale med fastlegen der jeg blir litt sint og selger ny forskning på pulten hennes.
*PLING!
Telefonen på nattbordet forteller meg at en av Messenger-gruppene mine er i gang med en samtale jeg ikke klarer å ta dykke inn i akkurat nå.
*PLING!
*PLING!
Før jeg i det hele tatt har fått satt føttene i gulvet kjenner jeg at stressnivået mitt begynner å stige og tankene på hva stress gjør med kroppen overvelder meg. Diktator-sjefen som alltid sitter og maser i hodet mitt har allerede begynt å gnåle om alt jeg ligger bakpå med av ting jeg skulle ha gjort. Jeg starter altså dagen litt under nøytral på optimismebarometeret mitt.
Dessuten våkner jeg med «You didn’t have to cut me off» med Gotye på hjernen.
Jeg har ikke kommet lenger enn til morgentoalettet men føler meg allerede så overveldet at tanken på alt som kreves av eksekutive funksjoner i alt som må gjennomføres for å ta en dusj og ender opp med å splashe litt vann her og der i vasken. Nakken og hoftekammen har sikkert godt av en varm dusj men de løsner etter hvert uansett. Finner fram truse og kosebukse men klarer ikke å velge sokker fordi jeg ikke vet hva slags topp jeg skal ha på. Det gir meg en rar tilfredsstillelse hvis sokker matcher antrekket og nå klarer jeg ikke å fri meg fra tanken… Går mot gjesterommet for å lete blant klær som ligger i en haug på senga der. De havnet der etter en kles-meltdown for noen uker siden, der jeg endte med å kaste alle klærne mine på gulvet i gangen i frustrasjon over å ikke finne det jeg trengte. Stopper halvveis, snur, stopper, snur igjen. Sånn blir jeg gående i loop mellom sokkeskuff og gjesterom, uten å komme noen vei, helt til jeg må gi opp og sjekke vær-appen før noe som helst plagg kan velges.
Men før jeg i det hele tatt får åpnet noen vær-app lyser det massive mengder varsler mot meg på skjermen og jeg blir sittende og scrolle lenge på sengekanten etter å ha gjort den feilen og faktisk åpne et av varslene. Jeg har ennå hverken sokker eller genser på og Alvin står i gangen og boffer missfornøyd og vil ha hjelp ned trappen.
Når jeg endelig får kledd meg er jeg litt stressa over både Alvins utålmodighet og av gnålingen fra den diktatoren jeg har i hodet, som aldri er fornøyd med fremdriften min. Begeret begynner allerede å bli fullt så tanken på å skulle starte prosjektet med å ta på maskara overvelder meg, så det dropper jeg. Ennå jeg vet at usminket fjes betyr at jeg utsetter tur med Alvin, noe som igjen ødelegger den lille rytmen jeg måtte klare å finne i dagen min.
«You didn’t have to cut me off…»
Jeg lager kaffe og tar allergi-og jerntablett, og kommer plutselig på at jeg skulle ta en injeksjon med jern forrige uke. Må hente telefonen for å se etter i Helsenorge-appen om det finnes noen resept eller hvordan dette nå egentlig skal gjennomføres. Må jeg til legen eller kan jeg bare ta den på apoteket tro? Telefonen har jeg glemt på badet og må løpe opp til andre etasje igjen. Jeg finner telefonen ved siden av tannbørsten min men jeg får også øye på den prøve-tuben med tannkrem jeg fikk av tannlegen her om dagen. Korken på denne har perfekt form til å forsøke noe jeg så på Pinterest. Må bare hente to-komponent støpemasse i silikon jeg har liggende inne på kontoret her oppe… jeg har ikke tid til å vente med å prøve så jeg blander massen og presser den rundt korken der inne på badet. Den størkner saktere enn jeg husket så jeg tar det hele med meg ned, kutter til og oppdager at jeg har aktiv masse til overs som jeg må forte meg å finne på noe med. Hiver meg rundt og lager ennå en form jeg har tenkt lenge på å prøve ut. Nå kan jeg snart både lage miniatyr-muffins og flere bringebærøredobber.
«You didn’t have to cut me off…»
Jeg oppdager i øyekroken et halvferdig prosjekt som trenger fiksativ før lakkering og ordner dette, før jeg oppdager at tannkremkorken har en fordypning foran som burde ha vært tettet før jeg lagde avstøpning. Fyller fordypningen med resin og uv-kurer denne i flere omganger og ender med å måtte pusse den ned med sandpapir før den ble bra nok til å ta ny avstøpning. Må løpe opp på kontoret og hente mer støpemasse og finner samtidig en hjerteform jeg har lett etter. Denne blir visst liggende igjen på pulten da jeg oppdager posen med dekorsand som jeg syntes ble for grov da jeg forsøkte å bruke den som «sukkerstrø» på noen godteriøredobber i jeg lagde av leire og resin i sommer. Jeg kommer på at jeg kan forsøke å sile den og se om det funker da.
Jeg har ennå ikke sjenket meg kaffe, helt resten over på tv-kanna eller egentlig «satt meg ned» etter at jeg sto opp, og alt dette gjør jeg mens jeg strever med tankene om hva jeg skal bruke dagen min til.
Jeg burde bruke tiden min på å maile kirken her borte angående den julekonserten jeg fikk lyst til å lage med Ingrid. «You didn’t have to cut me off….» Nå har det gått 9 mnd siden jeg begynte å planlegge prosjektet og nå er det sikkert for sent. Sånn ender jeg opp med å svikte både meg selv og Ingrid. Dessuten bør jeg ta tak i tegneseriepropsjektet mitt for at det i det hele tatt skal bli noe av, men uten noen som gir meg deadlines eller noen å stå til rette for så glir alt bare ut i sanden. «You didn’t have to cut me off…» Har lurt på å kontakte en psykiater jeg vet om for å høre om han kunne tenke seg å bidra på fagsiden. Herregud.. som om han skulle ha interesse av noe sånt.. Jeg blir stående litt låst midt på gulvet mens jeg tenker at jeg også bør bidra litt her hjemme og satt over en klesvask, eller støvsugd eller malt ferdig møbelprosjektene mine som jeg vet driver Espen til vanvidd. Har planer om å spille inn et par låter i hjemmestudioet vårt og nå er tiden perfekt ettersom ingen er hjemme. I tillegg bør jeg lage liste og planlegge kunstutstillingen som er om kun halvannen måned. Dessuten raser alle ideene til nye kunstprosjekter, skriveprosjekter, låtideer, trenings planer etc rundt i hodet mitt sammen med alle bøkene jeg har lyst til å lese og alle temaene jeg har lyst til å lære mer om og da kommer tanken om at meditasjon er bra for sånne som meg og slår meg nesten i bakken.
Jeg blir gående litt frem og tilbake midt på gulvet mellom iPaden i stua og alle hobbyprosjektene mine på kjøkkenbordet mens jeg føler meg lammet av at alt bombarderer meg samtidig. «You didn’t have to cut me off…» Jeg får øye på dekorsanden og bestemmer meg for å sile denne da det virker mest overkommelig for øyeblikket.
Jeg har husket å gi Alvin medisin, men kommer på at kaffen ennå står på trakteren og når jeg har fylt opp koppen min blir jeg stående midt på kjøkkengulvet mens hodet mitt roper:
- Ta fram Fimoleire og lag bittesmå muffins
- Sil dekorsanden
- Skriv mail til kirka
- Skriv mail til psykiateren
- Lag en oversikt til kunstutstillingen
- Lag hull i de figurene som skal dekkes med dekorsand (når du har silt den) så de kan henges opp når de tørker
«You didn’t have to cut me off…»
- Mal figurene et hakk lysere så de blir mer naturtro
- Bland riktig farge på malingen NÅ!
- Lag kunst NÅ! Få det unna..
- Sil sand
*PLING!
Snapchat varsel fra M&M-gruppa
*PLING!
Svar fra noen på Snapchat-gruppa
*PLING
Noen har svart med et bilde på Snapchat-gruppa
*BZZZZ….
En bps har forvillet seg inn
Jeg henter en stol for å nå opp til vindushaspen over kjøkkenbenken. Slipper den ut og oppdager at vasen med blomster er nesten tom for vann og fyller denne samtidig.
- Skriv mail
«You didn’t have to cut me off…»
- Sil dekorsanden
- Lag liste
*PLING!
SMS fra datter som lurer på noe jeg må Google. Fordyper meg i artikler jeg finner og oppdager at jeg nå kan svare på forespørselen hennes med en liten avhandling som går langt over det hun egentlig spurte meg om. Sletter svaret mitt før hun rekker å lese det og korrigerer med et mer passende svar.
Må tisse!
Oppdager at smartklokka mi er tom for batteri og laderen er på pulten på kontoret oppe så jeg kan ta det på vei til toalettet. Elsker når jeg kan slå to fluer i en smekk. Effektivitet!
«You didn’t have to cut me off…»
På pulten finner jeg den hjerteformen fra i stad og plukker den opp mens jeg legger klokka på lading og går på badet.
Vel nede igjen begynner jeg endelig å sile denne forbaska sanden. Det tar for lang tid! Masse siling, lite utbytte. Hører på YouTube Shorts mens jeg siler og blir sur av Amerikanere, så blir jeg glad av søte hunder, så sur av amerikanere igjen.
*PLING!
Dagbladet varsler at Jonas Gahr Støre holder tale live akkurat NÅ!
*VOFF
Alvin vil ut i hagen og tisse
*PLING!
Jens Stoltenberg dreit seg ut på direkten, melder VG
Søren også, det siste «plinget» dempet lyden på videoen jeg så på, slik at jeg ikke fikk med meg hva de sa. Må spole tilbake
*PLING!
ADHD-Chatter podcasten har sluppet ny episode
Jeg switcher over til den. Ekspert snakker om sukkerets påvirkning av ADHD-hjernen
«You didn’t have to cut me off…»
Jeg lurer på om havremelka jeg har i kaffen inneholder for mye sukker… Må avbryte det jeg holder på med for å lese på kartongen. Hmmm bekymringsverdige sukkerverdier der…
«Sugar triggers stresshormones which is detrimental to the ADHD brain»
Jeg spiller av et langt scenario i hodet der jeg er tilbake på ernæringsstudiet og krangler med en av professorene om sukkerinntak. Han bagatelliserer sukker og jeg hiver forskningen til damen på podcasten i ansiktet på ham..
«You didn’t have to cut me off…»
Jeg MÅ ta tak kostholdet mitt. Jeg spiser ingenting i løpet av dagen. Orker ikke mat, bare litt grønnsaker før jeg spiser middag… Hmm jeg har ikke spist grønnsakene mine i dag. Roter i kjøleskapet og finner noe ferdig skylt blomkål.
Kanskje hvis jeg snur helt opp ned på kosten min så slutter kroppen min å streike sånn og gjøre så vondt over alt. Kanskje det faktisk er løsningen på alt i livet mitt? Jeg har jo kunnskapene til å gjøre det så kanskje jeg skal gjøre alvor av alle de planene jeg har hatt rundt dette de siste årene? Det kommer til å kreve mye da.. også er det dette med familien som synes alt er vanskelig, ekstremt eller kjipt. Dessuten er det vanskelig nok at jeg er veggis og synes mye mat har ekkel konsistens, ikke skal være ultraprosessert eller at jeg bare aldri har lyst på mat… blir det lettere eller vanskeligere for alle hvis… Blargh.. nå ble jeg sliten
*VOFF!
Alvin vil ha tur
OK, må opp og sminke meg. På turen forsøker jeg å høre på podcasten men må spole tilbake hele tiden fordi jeg går glipp av det de sier når synsinntrykk og tanker overdøver podcasten. Jeg blir bombardert av inntrykk, biler , folk, hunder, unger som løper, unger som roper, unger på sparkesykler som nesten kjører ned Alvin.. grr
For omveier, orker ikke folk, de er masete. Særlig unger, akkurat nå.
Vel hjemme igjen har jeg spolt meg helt tilbake til starten av podcasten igjen.
*PLING!
En av jobbens leverandører melder på en felleschat
«You didn’t have to cut me off…»
*PLING1
Kollega svarer på felleschatten
*PLING!
Tommel opp fra leverandør
- Skriv mail nå
- Mal de figurene
- Lag den lista
- Design et helt nytt skreddersydd kosthold
«You didn’t have to cut me off…»
*PLING!
YouTube: «Bernie Sanders: VACCINES WORK!»
mRNA-vaksinene ja… Hvorfor kjenner jeg personlig flere med vaksineskade enn folk med Long-Covid?
Grøss.. håper hun forstår at jeg ikke er vaksinemotstander hun jeg diskuterte med i går…? Tenk om eg fremsto som en konspiratoriker? Burde jeg sjekke med henne…?
*PLING!
Duolingo sier at Duo maser om at Streak Freez´ene mine er brukt opp
*VOFF VOFF!
Alvin maser om at han ikke har fått godbit etter turen.
- Fullfør dekorsand-prosjektet
- Lag minimuffin av Fimoleire av den nye formen du har laget av tannkremkorken
- Mal ferdig møblene
Må tisse igjen.. pokkers kaffe! Snakk om tidssluk å løpe opp og ned på do hele tiden. På kommoden utenfor badet finner jeg den hjerteformen…
Har ennå ikke fullført noe av det jeg har begynt på, og er ennå ikke ett skritt nærmere å lage hverken julekonsert, tegneseriebok, spille inn låter, prøve om «sukker-sanden» er naturtro nok, malt ferdig møbler etc. Klokka er 16:45og snart kommer alle hjem og alt begynner.. handle mat, middag, oppvask. «Hva vil du ha til middag?» «JEG VEIT IKKE I DAG HELLER!!!!!» Bla bla… Får vel gå og rydde bort sandprosjektet på bordet så det går an å sitte der og spise middag.
«You didn’t have to cut me off…»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar