Egentlig er jeg ganske heldig som har matintoleranser

Jeg kan ikke drikke... Alkohol altså! Jeg får migrene av det rett og slett. Dette kan være veldig vanskelig å ta inn for enkelte. Noen har ristet på hodet og ment at grunnen til at jeg ikke drikker må være at jeg har drevet og hengt litt rundt i kirka på korøvelser og sånn... Andre igjen har nikket forståelsesfullt for deretter å tilby noe annet alkoholholdig drikke. "Kremt, eh.. nei, jeg kan fortsatt ikke drikke alkohol" svarer jeg da! "Jammen, kan du ikke drikke NOE alkohol liksom..??!?!?" Denne gangen med vidt oppsperrede øyne og tilløp til lidelse i blikket! "STAKKARS deg!!!" Litt uforstående til den derre "stakkars"-biten svarer jeg da som regel at jeg kan innimellom ta meg en konjakk til kaffen hvis formen tillater det, men jeg gidder sjelden å gjøre meg avhengig av nattlige taxi-køer for den ene konjakkens skyld.

Klok av skade og lei av å måtte rettferdiggjøre min litt ufrivillige avholdenhet sier jeg nå bare: "Nei takk, jeg kjører!"

Kalvemat

Men å bestille en soyalatte på kaffesjappa har blitt helt normalt i løpet av de siste årene! Heldigvis er melkeintoleranse endelig blitt satt på dagsordenen i dette landet der kalvemat ses på som et must for den kostelige sunne norske bonden! Eh... Sunne norske bondekosten var det visst.

Kuriositet 1:
At vi her i nord tåler melk er en kuriositet på verdensbasis. Her hos oss tåler så mye som 90 - 95% av befolkningen melk hvis jeg ikke husker feil. Men i resten av verden er det helt motsatt.
Der er det vi som utgjør den snåle lille 5-10% som faktisk tåler melk mens resten av de 90 prosentene ikke tåler det.

Grunnen til dette er at da vi vandret nordover som nomaderiske steinaldermennesker, ble tilgangen på mat veldig begrenset. (Ganske mystisk i grunnen, at vi under istiden valgte å gå dit det var ennå mer ugjestmildt og kaldt, hvor mattilgangen må ha vært helt håpløs...?) Som gryntende huleboere og annet ubehøvlet pakk uten sans for sivilisert oppførsel, vandret vi altså nordover og slo oss ned her!

De som overlevde var de som klarte å finne alternative matkilder som melk. De som ikke tålte melk døde rett og slett, og med dem de laktoseintolerante genene deres! De som overlevde var altså de få med gener som tolererte melkesukker. Disse genene ble overført til avkom som igjen ga disse videre til sitt avkom.. bla bla bla, og som har ført til at du sitter her i dag med en mage som tåler melk.

Nå finnes det jo flere ting i melk enn laktose som kan påvirke kroppen vår, og når 90% av verden ikke tåler det så aner det meg at menneskeheten ikke var ment å drikke det. Selv om jeg til dels tåler laktose så reagerer jeg på melkeproteinene og der er det en forsømt liten gruppe som sitter og melder om ymse plager, men som ikke slår ut på laktase-testen og blir avfeid med "irritabel tarm".

Det er først nå legevitenskapen har blitt interessert i de andre bestanddelene av matvarer som ikke nødvendigvis er næringsgivende, men som absolutt kan gi en biokjemisk respons som kan være litt kjipern i lengden.

Det hersens brødmaset

Litt verre er det når jeg må si nei takk til loffen i rekelag, kvikk-lunsjen på tur, rosinboller eller kaker til kaffen, kjeks eller til og med lakris når noen tilbyr! "Jeg tåler ikke hvete så godt, sier jeg". "Å jaaa, du er sånn helsefrik du ja" sier de og rister litt på hodet over stakkars meg som ikke kan kose meg! At mage, ledd og muskler slår litt krøll på seg hvis jeg spiser dette, på tross av at jeg IKKE er cøliakiker, er visst så vanskelig å forstå for mange at jeg ikke alltid gidder å prøve å forklare.

Enda verre er det å ikke spise brødmat til alle døgnets måltider!  "HÆ?? IKKE BRØD??!!? Hva spiser du da?" Som om ikke Norge står i særstilling på brødspisingen sin, og resten av verden klarer seg fint uten brødmat til alle døgnets tider (ja ja, ikke USA kanskje, men se på folkehelsa der da..)

Til opplysning kan jeg melde om at det finnes faktisk annen mat å spise enn brød! Det kalles grønnsaker, frukt, fisk, egg, ost, kjøtt, naturris, fullkornsris, nøtter, frø, oljer, smør etc. Og jo, man kan faktisk bli mett uten brød :-)

Bonus: Blodsukkeret mitt svinger ikke like mye lenger og jeg slipper å ha med meg litt mat i veska i tilfelle blodsukkermonster-Anki skulle dukke opp til upassende tider slik hun alltid gjorde tidligere. Dessuten har jeg ikke lenger et voldsomt sukkersug eller har rumlemage kl. 10 når det ennå er to timer til lunsj lenger.

Kuriositet 2:

Med tanke på at vi ikke har enzymer i magen til å fordøye korn rått (ubehandlet), så spiste heller ikke den tidligere nevnte huleboeren korn før han temmet ilden og begynte å dyrke mark. Hulemannen måtte spise maten sin rå og en matvare som vi ikke tåler i rå form fremstår som meg som noe vi kanskje ikke er ment å spise! Misforstå meg rett, jeg tror ikke det er skadelig å innta i små mengder, det inneholder mye fine ting, men vi bør kanskje revurdere dette med å basere kosten vår på stoffet? 

MÅ man være full for å danse på bordet? 

Sannheten er at det virkelig ikke er synd på meg! Jeg lever et helt fint liv uten både søndags-tømmermenn og dårlig  kakesamvittighet etter selskaper. Etter at jeg kuttet melka så slipper jeg det jeg tidligere kalte "angrenetter" på do også!! Så nei, det er overhodet ikke synd på meg, det er jo så mye jeg slipper å lide meg igjennom!!

Helt ærlig så synes jeg etterhvert at det er ganske digg å ikke drikke noe særlig. Trikset for å være i fred her er ofte å helle opp et glass med appelsinjuice eller liknende, feste en appelsinskive og en paraply på kanten for deretter å gå rundt med den i hånda hele kvelden, ho ho. De fleste som møter meg enten det er fest eller hverdag tror jeg er full alikevel (!) ettersom det ikke koster meg noe særlig å danse hverken på bordet eller ute på gata på Karl Johan :-D

Bare sånn for å gjøre det ekstra "lett" for meg selv (!) har nylig også kuttet ut aspartam (kunstig søtning som finnes i Cola light og en mengde sukkerfrie matvarer her til lands) da jeg har en magefølelse på at stoffet ikke er så uskyldig som vi skal ha det til. Noe i meg sier at min kropp ikke liker det, og jeg har valgt å lytte. Jeg kommer til å skrive mer om aspartam i senere blogginnlegg!

Alt handler om hvilke briller du ser igjennom

Når det er sagt får jeg stadig vekk høre at "man" ikke må lage for strenge regler for seg selv slik at "man" ikke blir ulykkelig! - Hvem er "man"? - pleier jeg å spørre da! 

Hvis jeg velger å sutre og ta på meg "synes synd på meg selv"-brillene, så blir det, ja nettopp, synd på meg. Men mine briller er ganske fete! De har sånn rosa glass som gjør det meste rosenrødt og hjelper meg med å fokusere på det som er viktig i livet. De tar jeg på meg når det er behov for dem og da finner jeg fokuset mitt, nemlig alt jeg HAR, ikke det jeg mangler.

HELDIGE MEG!

Så for å avslutte: Nei det er IKKE synd på meg! Jeg synes overhodet ikke det er noe tap å gå glipp av ting som gjør meg dårlig! Snarere tvert i mot finner jeg en kjærlig glede i å være glad i kroppen min og gi den det jeg vet den trenger og vil ha. Kroppen min er den eneste jeg har og jeg har planer om å bo i den lenge, da er jeg avhengig av at den blir elsket, næret og tatt vare på! <3

Her jeg sitter med sashimien min med vårløk, ingefær, sesamfrø og glutenfri soyasaus synes jeg faktisk at jeg er ganske heldig. Middagen min er velvalgt etter hva jeg tåler og er i tillegg noe av det beste jeg vet!

Jeg snakker med folk hele tiden som går med et ønske om å legge om livsstilen sin litt, spise litt mindre ferdigmat og kaker, gå mindre på by´n etc, og som sliter med å komme igang. Ettersom jeg ikke tåler de tingene så kommer det der litt av seg selv for meg! Sånn sett er det faktisk en fordel å være meg ;-)