Jeg HATER å trene!

Om du virkelig hater å trene så har du mest sannsynlig aldri fått kjenne på hvordan det virkelig er å være i form.  Din opplevelse med å trene er at det er tungt, gjør vondt og at det føles som selvpåført seigpining. Hvorfor i alle dager skal man påføre seg slikt ubehag og attpåtil ha vondt i flere dager etter utskeielsen tenker du kanskje?

Svaret er at kroppen din faktisk er designet til bevegelse og blir syk av å holdes i ro, tro det eller ei.

Har du aldri vært i skikkelig god form er det vanskelig å forestille seg en annen opplevelse av trening enn smerte, men å trene med en utrent kropp er faktisk en helt annerledes opplevelse fremfor å trene med en kropp som er i god form.

Tro meg jeg har prøvd begge deler og kan skrive under på at det er fryktelig demotiverende når flatmark føles som motbakke og lufta rundt leggene kjennes som sirup. Etter graviditet med flere uker på sofaen i stabilt sideleie, bekkenløsning og 40 kg vektøkning var bakken opp til postkassa vår et nesten uforserbart hinder. Jeg vagget meg opp og trillet ned igjen daglig som
ledd i mine spede skritt mot en lettere hverdag. Jeg husker at jeg tenkte at jeg nå forsto hvorfor mennesker gir opp treningen før de i det hele tatt har fått begynt. Jeg bestemte meg da for å huske følelsen og bruke den senere i møte med folk som ønsker å komme i form men mangler motivasjon.

På den annen side husker jeg også kicket jeg fikk da kroppen min begynte å ”virke” igjen! Følelsen av lykke og selvtillit når jeg halvveis i bakken kjente et overskudd i lårene og hadde enda mer gass i beina og kunne sette opp tempoet i siste halvdel. Jeg var nå klar for større utfordringer. Sakte men sikkert gled kroppen min seg inn i sin gamle form igjen, dog nå med noen ekstra strekkmerker.

Følelsen av å forsere en trapp i to og to trinn og fortsatt ha mer å gå på når du når toppen er helt uovertruffen når du virkelig har jobbet for å komme dit! Det samme er følelsen av å ha full bevegelsesfrihet, kunne hoppe på trampolina sammen med ungen din i timevis, krype ned på gulvet for å hente frem en tapt ball under sofaen, stupe kråke på gresset eller være med å spille ball når det trengs en ekstra spiller på datterens fotballtrening. Gleden i datteren min sine øyne når vi hånd i hånd hinkehopper sammen hjem fra skolen og dumper leende og småsvette ned i sofaen, ville jeg ikke byttet mot noe i verden. Det er ingen selvfølge å kunne gjøre akkurat det og jo mer årene går, jo mindre selvfølgelig blir det.

Så hvordan komme i gang?

Når du trener brytes muskelfibrene ned og får mange små rifter og sår. Dette bygges opp igjen når du hviler. Under hvilen sørger muskelen for å bygge noen ekstra muskelfibre for å tilpasse seg den nye belastningen du  har gitt den. På den måten blir du bitte litt  sterkere enn før treningsøkten. Er du treningsfersking kan det ta noen dager før du føler deg klar til å gå på neste økt. Er du riktig skremt vil smerten du opplever kunne hindre deg fra å prøve deg på ny treningsøkt igjen og du får ikke nytt godt av dine nyvunne muskelfibre.

Den største feilen du gjør er å starte for hardt ut og forvente resultater litt for kjapt. Når vi først har bestemt oss for å gjøre noe vil vi helst at det skal gå fort og vi blir litt overivrige. Mange løper som om de hadde fanden i hælene i 500 meter for så å bråstoppe med blodsmak i kjeften før de beinflyr et par hundre meter til. Det er oppskriften for å mislykkes. Du trenger ikke å bli toppidrettsutøver for å komme i form, så du kan trygt senke ambisjonslista en del og fortsatt bli sunn og frisk.

Start med noe overkommelig og pass på å utfordre deg selv innimellom når du merker at du behersker det. Har du lyst til å begynne å jogge, gå turer i begynnelsen og øk tempoet etter hvert som formen stiger. Til slutt går du så fort at du kan begynne å småløpe litt innimellom. Er målet å klare merket i birken så start med å sykle til jobb et par dager i uken, ikke kjøp utstyret til Thor Hushovd og gi deg i kast med Lierbakkene på første tur.

Gir du kroppen din tid til å tilpasse seg den nye belastningen så vil du også få kjenne på kicket når du plutselig klarer noe du tidligere ikke klarte. Bare vent og se så vil du oppdage at du kanskje ikke hater trening allikevel J