Det har i det siste blitt skrevet mye om den falske lykken på Facebook! Vi skal visst angivelig ljuge på oss både snille barn, supert sosialliv og misunnelsesverdig treningsiver! Dette må vi sporenstreks slutte med hvis vi nå har et lite fnugg av kollektiv ansvarsfølelse igjen, i følge eksperter. Dette gjør nemlig flere av oss deprimerte og vi kvinner er særs utsatt.
NRK Nyheter publiserte i mars i år en artikkel som tok for seg en svensk studie, der det kom frem at spesielt kvinner, lavtlønnede og de med lav utdanning blir deprimerte av Facebook. Sosialpsykologer foreskriver medisinen "slett facebookkontoen din" på blå resept for å få bukt med "problemet".
Vi lyver på facebook
Utfordringen for disse stakkars lavtlønnede og uutdannede menneskene (og da særlig kvinnene...) er visst at det virkelige livet ikke kan matche livet til alle de vellykkede vennene man har på facebook.
Ved å sammenlikne seg med alle de 2000 "vennene" man har på facebook ser ens eget liv ganske begredelig ut hvis alle lyver om hvor lykkelige de er. Men lyver de egentlig? Kan det tenkes at de har valgt å vise seg fra sin beste side, på lik linje med at man gjerne pynter seg litt før man skal ut, tar på seg sminke og svarer "jo takk, bare bra" når folk spør hvordan det står til?
Kunstig univers
En grusom trussel mot vår selvgående og svært velfungerende jantelov!
Det positive i alt dette må da være at det som var "farlig" før nå må bli erklært ufarlig! Ta moteindustrien foreksempel, den blir vel nå frikjent for sin negative påvirkning av unge
jenter! For ikke å snakke om kjendisbladenes grusomme virkelighetsflukt, det er jo ingenting lenger! Nå er det de syndige "falskt lykkelige" som skal til pers når de ødelegger andres liv ved å fremstå som vellykkede. For all del de er jo en trussel for vårt janteloviske samfunn, de er jo positive til det nesten selvgode for svingende!
Nei tenk om noen måtte tro at du syntes godt om deg selv og var fornøyd med livet ditt.. Det skulle tatt seg ut! Dette strider i mot århundrer av sunn duknakket norsk tradisjon og virke. For ikke å snakke om alt som kirken har forsøkt å bygge opp av god underkuet kultur opp igjennom. Fysj og pføy, "hverdagslykke", bare ordet smaker synd lang vei.
En slagen kvinne lærer å vinne
Jeg må tydeligvis være et sært og rart menneske! Jeg er både kvinne, lavtlønnet og inntill nylig (!) lavt utdannet, men jeg finner ingenting så deprimerende som å lese sutrete og meggete statusoppdateringer. Ikke engang 21-nyhetene kan kverke humøret mitt som det!
Etter et relativt grundig sammenstøt med veggen for noen år siden og et nytt møte med flinkissmellen i fjor, har jeg lært meg at min verste fiende er meg selv og mine egne negative tanker. Å ligge på sofaen og se at andre fikser livet sitt er ikke kult. Ha firebarnsmødre i vennekretsen som smilende sjonglerer kakelotterier, fotballtreninger, kor, dans, syke unger og jobb er ikke lett å se på når man selv ligger nede for telling. Jeg trenger ikke facebook for å se at mitt liv ikke er på stell når jeg sammenlikner meg med henne, eller med min treningsnarkomane nabo, eller min supereffektive kollega! Selv må jeg jobbe mot dørstokkmila hver gang jeg skal ut og trene, og konsentrasjonen min er lik null etter det siste møtet med overtidsballtreet så effektiv er jeg ikke.
Nei livet mitt inneholder nok nedturer som det er om ikke jeg skal ta inn over meg andre sine også. Min hardt opparbeidede energi er dyrebar, så jeg har gjort et bevisst valg om å ha fokus på det som gir meg energi i hverdagen. Samtidig velger jeg å heller ikke gi næring til det som er vanskelig. Det betyr ikke at jeg enten legger lokk på eller later som om det vanskelige ikke finnes. Men hvis jeg leter etter gull, finner jeg gull!
Slutt å sammenlikne og begynn å heie!
Nå poster jeg både opp og nedturer jeg også, men forhåpentligvis har jeg fortsatt min yndlingsoverlevelsesstrategi inntakt, galgenhumoren! Væpnet med den i pistolhylsteret kan jeg fortsatt tillate meg litt sutring i ny og ne føler jeg :-)
Har du negative venner, blir du negativ! Isteden for å misunne, forsøk å heie på de rundt deg og fortell deg selv at du er bra nok. Du vil bli overrasket over resultatet når folk begynner å heie på deg tilbake!
Det er ikke mye vi har å lære av amerikanerne synes jeg, men her ligger de noen hestehoder foran oss på oppløpssiden der de heier hverandre inn til mål! Heier ikke vennene dine på deg så skift venner!
At andre gjør det stort betyr ikke at du blir mindre, men det som gjør deg stor er å løfte frem andre! - hilsen Anki
PS. Helt uten snev av ironi:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar