mandag 23. april 2012

Dag 11 av 21 fra B til A - Tooooopp stemning... grrrrr!!!



Neiii daaa, man trenger vel ikke søvn!?!!? Mor er i ferd med å bli mannevond og oppfører seg ganske så irrasjonelt og grensepsykotisk når resten av familien ser ut til å kunne sove sin skjønneste søvn mens de både opererer et sagbruk òg turner som en halv sirkustropp!!! Heeeeeelt topp stemning!

Jeg aner virkelig ikke når Cornelia (heretter kalt Akrobaten) kom krypende opp i vår seng, men hun var der da jeg våknet ved tre-tiden i morges. Da hadde jeg sovet fra rundt ett. Jeg la meg kvart over elleve, lå og spant rundt litt frem til ca tolv hvorpå jeg deretter fikk duvet litt lett opp og ned i søvnen frem til ca. klokka ett hvor jeg brått våknet av min kjæres (heretter kalt Sagbruket) brutale inntog i mitt slumrende rike. Full hjerteklapp ettersom jeg da skvatt veldig og dermed brukte litt tid på å roe meg igjen. Neste gang jeg så på klokken var den ca. tre og jeg var nå forvist til den ytterste kolde sengekant med nesa klemt inn i nattbordet, av en sirkusakrobat på seks
år. På dette tidspunktet var jeg såpass groggy og frustrert at jeg, i stedenfor å ta tak og få hivd ungen tilbake i sin egen seng, tar spenntak i nattbordkanten og sparker Akrobaten bort til Sagbruket sin side av sengen mens jeg snerrer noen velvalgte gloser ut mellom sammenbitte tenner.

Ettersom nesen min har det med å bli potte tett når jeg sover så måtte jeg nå (som nesten alle netter) forsøke å sette meg sånn halvveis oppetter veggen for å få puste skikkelig. Jeg synker sammen når jeg sovner og våkner derfor av at nesen er helt tett igjen fem minutter senere.

(Ved å gjøre noen beinhev e.l. i kombinasjon med sittesoving oppetter veggen blir nesen min helt åpen igjen, men tetter seg igjen hvis jeg nå legger meg ned i "feil" stilling. Dvs. jeg kan ikke ligge på venstre, men helst på høyre side med hodet lett hevet. Kjeeeempelett å få til i sovende tilstand)

Som den observante leser nå kanskje har fått med seg så er nettene mine ganske innholdsrike mht. fysisk aktivitet, både min egen og Akrobatens noe som igjen truer min konvertereing fra B til A...

Uansett, ca. klokka fire-ish har jeg nå fått tildelt et lite hjørne nederst ved fotenden av hennes høyhet Akrobaten. Ydmyk som de fleste mødre er når det kommer til barna sine krever heller ikke jeg mye når det kommer til nattesøvn men i min nå grensepsykotiske tilstand begynner jeg å sutre høylydt og småkjefte mens drageånden legger seg over området. Sagbruket stopper produksjonen sin og griper fatt i hår og ankler på Akrobaten og får manøvrert denne over i øvre del av sengen slik at mor iallefall kan strekke ut overkroppen. Hodet mitt ligger nå der hvor føttene mine var tidligere og føttene mine er forvist til nattbordet. Slik sovner jeg før jeg igjen våkner av at akrobaten leter etter mor i sengen og kommer krypende ned i fotenden til meg. Det positive nå er at føttene igjen får plass i sengen. Den neste timen tilbringes i lett koma mens jeg svakt aner en fot i siden, hår i ansiktet, en hæl i kinnet og noe tungt over brystet. Jeg våkner av at Akrobaten nå ligger oppå meg. Jeg spreller villt for å riste henne av meg og sovner umiddelbart bare for å våkne et kvarter senere av at Sagbruket har avsluttet nattens produksjon og er på vei inn i dusjen.

Etter dusjen kommer Sagbruket tilbake og drar Akrobaten ut av sengen etter håret og inn i stua... AHHHHH.... FOR en LYKKE!!!!! Sengen er tom og heeeeelt rolig. Stillheten er nesten berusende og jeg graver meg ned i puter og dyner og sukker av lykke <3 Zzzzzzzzz

"PIIIIP PIIIIIP PIIIIIP PIIIIP...." Ett kvarter senere ringer vekkeklokken og natten er over! Hurra, frisk og klar for en ny og herrrrlig dag folkens. Nå er det trening om en halv time og mor er kjempeklar for å gi alt som et ekte A-menneske som skal trene før sola står opp!!!

For å toppe denne godbiten av en dag (og natt) med en liten kremtopp har jeg fått to nye kviser og gått opp en kilo. Alt etter å ha kuttet sukker (og aspartam) i to uker, trent kondis 3 ganger i uken og kuttet småspisingen på kvelden... (Måtte en liten skjerpings til etter påska serru) Oh... Lykke!!!! Jeg begynner virkelig å like dette A-livet altså !!


Ingen kommentarer: