Min kostholdsfilosofi

Inni er vi IKKE like

Jeg er overbevist om at det ikke finnes kun ett ideelt kosthold for alle! Å si at det ene eller det andre kostholdet er det optimale for absolutt alle mennesker kan føre galt avsted. Vi er nemlig like forskjellige inni som vi er utenpå, og det som er best for meg kan være helt giftig for deg.

De små men store variasjonene

Alle trenger vi de grunnleggende næringsstoffene som proteiner, fett, karbohydrater samt vitaminer og mineraler. Hvor mye av disse stoffene vi trenger bestemmes både av størrelsen vår og aktivitetsnivået. De skal dekke energibehovet og sørge for at vi ikke utvikler mangelsykdommer, men i tillegg har vi helt egne behov som er spesielle for akkurat din kropp. Dette fordi hver og en av oss er utstyrt med vårt eget unike arvemateriale, DNAet vårt.

Enten det dreier seg om epigenetiske mekanismer eller andre genetiske variasjoner så har vi helt unike behov når det kommer til hva vi trenger av næringsstoffer. I praksis kan dette bety at dersom du har en defekt i et gen som fører til at du omsetter et av B-vitaminene dårlig, må du kanskje ha mye større doser av dette vitaminet enn det som er anbefalt. Foruten genetiske variasjoner har vi også en mengde andre faktorer som spiller inn.

Karbohydrater og kostholdsdebatter

Det har vært mye snakk om brød og karbohydrater de siste årene og det kan virke som om ekspertene er villige til å slå i hjel hverandre for å trumfe igjennom sitt syn. Dette synes jeg er svært uheldig da de menneskene som skal nyte godt av deres ekspertråd blir skadelidende. Når hovedfokus blir å vinne en disputt eller ikke tape ansikt, fremfor å tjene folkehelsa blir jeg harm.

Mitt syn på denne saken er igjen at svaret ikke er svart hvitt. Noen tåler godt både brød og andre karbohydrater, mens andre igjen blir syke av det. Målet må være å finne akkurat dine behov og optimalisere disse.

Brød og korn

Som en viktig tilleggsfaktor i denne saken synes jeg det er viktig å nevne at hverken melk eller korn har tilhørt menneskets naturlige kost før i nyere tid. Korn inneholder noe som kalles for "antibeitestoffer" som våre mager ikke har enzymer til å bryte ned i rå tilstand. Vi må altså bearbeide kornet for å kunne nyttegjøre oss det.

Personlig synes jeg det er litt merkelig å skulle basere kostholdet til en hel befolkning  på en matvare vi ikke har kunnet nyttegjøre oss i naturlig form, før nyere tid (evolusjonsmessig sett)

Det er først nå de siste få årene at legevitenskapen har vist interesse for at mat har andre effekter enn kun næring i kroppen. For å forklare litt enkelt så betyr dette at det finnes flere stoffer i maten enn de som gir energi og næring. Disse kjenner vi som vitaminer, fiber, mineraler, sporstoffer, enzymer etc. Disse ble ikke viet særlig oppmerksomhet før en luring fant ut at vitaminer var essensielt for å unngå sykdom. Denne luringen het Dr. William Fletcher og etter ham kom det flere med sine oppdagelser av nye vitaminer. Felles for disse pionerene var at de ikke ble trodd. Flere av dem døde i sine forsøk på å bevise at mangel på vitaminer kunne føre til sykdom. Dette er ikke lenger enn ca 100 år siden!

Uansett så vet vi nå at det finnes en haug av stoffer i mat som er lurt for kroppen vår å innta, men de biokjemiske reaksjonene utover den nå åpenbare nytteverdien er ikke viet mye oppmerksomhet. Kan det ha seg slik at en matvare som ikke var ment å være menneskeføde fra naturens side, kan påvirke vår biokjemi negativt, selv om de er bearbeidet slik at vi kan tåle dem? Interessant er det i allefall at vi bli anbefalt å innta store mengder med "bearbeidet" korn når vi får beskjed om å holde oss unna annen bearbeidet og prossesert mat?

Sykdommen cøliaki går ut på at man ikke tåler proteinet gluten som er i kornvarer. Denne sykdommen antas å ramme 1 av hundre, men man antar også at tallet er 5 ganger så høyt for de udiagnostiserte cøliakikerne. Dette er et problem som ikke blir tatt helt på alvor i dette brødspisende landet hvor det blir puttet hvetemel i alt fra supper til lakris.

Det er mye bra i korn og det er sikkert ikke skadelig å spise det innimellom, men å la kornprodukter ligge som grunnmur for kostholdet til en hel befolkning mener jeg er å ta i!  4-6 måltider om dagen har vi blitt rådet til å innta opp igjennom. Frokost, lunsj, kvelds og evt. mellommåltider skulle være kornbaserte, har vi vokst opp med og da helst i følge med melk.

Melk

Melken har evolusjonsmessig ennå kortere fartstid i vårt kosthold. Interessant nok er vi nordboere en snål gruppe mennesker med et enzym i magen som kan bryte ned melkesukker. Dette er vi ganske alene om i verden med noen få hederlige unntak. Vi melkedrikkere er etterkommere av steinaldermennesker som overlevde istiden fordi de hadde enzymet laktase i tarmen og dermed kunne bryte ned melkesukker. De som ikke hadde det døde ut og fikk derfor ikke avkom. Våre gener stammer altså fra noen få særinger som var så heldige å finne mat der andre fant gift. Med tanke på at 90% av verdens befolkning ikke tåler melk så er det for meg litt spesielt at myndighetene mener at vi her oppe er helt avhengig av melk for å i det hele tatt ha en god helse og da særlig benhelse. Det faktum at vi i tillegg topper verdensstatistikken over benskjørhet får det siste argumentet til å falle litt på stengrunn.

Igjen, jeg mener ikke at det er skadelig å drikke litt melk innimellom, men at å innta en matvare som er ment som spedbarnsføde for en annen art, i store mengder daglig, kan ha sine ulemper i det lange løp.

Opp ned-filosofi

Min filosofi går ut på at vi snur hele den gamle tradisjonelle kostpyramiden på hodet. Tidligere har vi tenkt at sunt kosthold besto av en stor grov blings, et lag plantemargarin(!) og litt kjøtt eller ost. På toppen skulle det være en liten agurkskive som garnityr.

Jeg anbefaler å legge agurken pluss en rekke andre grønnsaker i bunnen i rikelig monn, deretter en bit protein (kjøtt, fisk, fugl, egg eller ost) mens på toppen kan vi ha en liten brødbit som garnityr. Gjerne med litt smør på da margarin (som i høyeste grad er prosessert mat) bør unngåes. I tillegg bør kostholdet bestå av rikelig med omega 3 fettsyrer, helst fra fisk men også fra visse planter,  og mindre omega 6-rike planteoljer i matlagingen. Grønnsaker, frukt, bær og nøtter mener jeg bør utgjøre basis i mellommåltidene sammen med vann som tørsteslukker.