Vi koser oss ihjel

Artikkel publisert i LW Magazine

Vi koser oss i hjel!

Uttrykket ”å kose seg” er nesten ensbetydende med å spise noe godt. Hver gang vi har besøk av venner, skal feire noe, eller er går en tur på kino, koser vi oss med noe godt å spise.  Vi bruker til og med mat som belønningssystem for barna våre.

Jeg opplever stadig en plutselig lyst på en spesiell matvare og har lurt på om dette er kroppens måte å si i fra at det er noe den trenger. I mitt hode er det ikke umulig at dette kan være en finesse naturen har laget for å sikre seg mot mangelsykdommer, men hvorvidt dette stemmer vet jeg ikke. Uansett tror jeg i så fall denne delen av hjernen må være fryktelig forvirret i dag. Fra det øyeblikket man går inn i en dagligvarehandel til man står ved kassa så lyser det farger, lukter og fristelser mot oss. Det samme gjelder alle tv-reklamene fulle av lekre fristelser. Det kan være vanskelig å lytte til kroppen når sansene er overstimulert.

Lørdag hele uka

Med fare for å lyde snerpete har jeg satt meg ned og sett litt på hvor mange dager i året vi faktisk finner gode unnskyldninger for å kose oss litt ekstra med god mat.

Jeg talte: 52 lørdager, 4 uker sommerferie, første og andre juledag, skjærtorsdag, langfredag, andre
påskedag, 1. mai, 17. mai, første og andre pinsedag samt kristihimmelfart noe som utgjør ca. 80 dager. Hvis vi også legger til alle ekstra kosedager før jul i desember pluss alle dagene i romjulen, et par julebord i januar, bursdager i familien og minst 10 barnebursdager for småbarnsforeldre er vi oppe i ca 110 kosedager i året. Hvis vi også regner med at fredagen ofte inkluderes i kosekvoten med litt ekstra snacks på bordet til gullrekka  kan vi legge på ytterligere 52 dager og vi er oppe i 160 kosedager av 360. Da har jeg ennå ikke tatt med de ekstra iskremene i sommerhalvåret, kakene på sommerfester, i bryllup, styremøter, foreldremøter, dugnader, ekstra kosemat på stranda, eller den sjokoladen du bare MÅ HA  i butikken når det er for lenge til middag. Jeg har heller ikke tatt med de dagene i måneden som
mange kvinner blir til monstre hvis de ikke får sjokolade, og heller ikke de gangene vi er litt forkjølet og syns vi trenger litt trøstemat. Her i huset har vi barn i barnehage og dermed ca. én liten snue i måneden. Det blir mye trøstemat! Nå har jeg kommet ut av tellinga for lengst men jeg tror jeg har fått frem poenget mitt. Det har snart blitt lørdag hele uka

Var alt så mye bedre før?

Vi skal ikke så veldig mange år tilbake før vi finner en helt annen kosematkultur her til lands. På 80-tallet, da jeg vokste opp, var ikke butikkene åpne på søndager. For å få kjøpt lørdagsgodt måtte man passe tiden da butikken stengte tidlig. Til og med en bensinstasjonene i mitt nærområde stengte på kveldstid og døgnåpne 7-11 butikker var et amerikansk og snodig fenomen. I tillegg slapp man å sitte hele kvelden å bli påminnet om hva slags lekkerbiskener man "må" kjøpe inn til helga - "Ingen Kims ingen Kos", "Vern om dine favorittbiter", "For du blir glad av Nidars favoritter..."etc.

Nå er jeg ikke ute etter å proklamere at alt var så mye bedre før, men jeg vil påpeke at færre fristelser gjør det lettere å ta sunne valg. Som vi kan se av reklamebildet til høyre her var det virkelig mye å ta tak i før i tiden også, men sukkerindustriens enorme vekst har gjort det ennå vanskeligere for oss "vanlig dødelige", å ikke la seg påvirke av det bugnende markedet og de suggerende slagordene.

Bli voksen

Vi kan ikke gå tilbake i tid, og vi ønsker heller ikke et samfunn preget av overformynderi. Dette krever brått et større egenansvar! Vi sier ”nei” til barna våre når de tigger om ting da vi som voksne vet at ikke er bra for dem. Stikkordet her ligger i ordene: ”vi som voksne”, da det er vi som har ansvaret både for oss selv og barna.

Jeg hører stadig vekk uttalelser som: ”Hvis bare det ikke hadde vært så mye usunt å velge i butikkene” eller ”hvis de sunne alternativene hadde vært mer tilgjengelig”. Dette er veldig relevant men det vil til slutt alltid være DINE valg som utgjør den store forskjellen. De fleste ønsker ikke et samfunn der myndighetene gjør bestemmelsene for oss. Forutsetningen må da være at vi klarer å oppføre oss som voksne og vise at vi kan ta riktige valg for oss selv.

Er du klar for å bli voksen og ta ansvaret for din egen helse?