Barna arver dine matvaner

Artikkel publisert i LW Magazine

Barna arver dine matvaner!

Overvekt blant barn er et stadig økende problem og sykdommer som vanligvis rammer eldre, er nå observert hos barn helt ned i 12-års alderen. Arvelig sier du? Ja matvanene våre er faktisk arvelige! Myndighetene snakker om en fedmeepedemi blant barn, men myndighetene kan ikke stoppe den, DU kan!

De fleste av oss har opplevd å ha en medelev som er overvektig på skolen eller i klassen.  Hun eller han fikk gjerne stygge klengenavn, var dårlig i gym og hadde få venner. Dersom du selv har strevd med vekta store deler av livet så vet du også hva du utsetter barnet ditt for hvis du lar barnet arve dine matvaner.

Matvanene arves, ikke fedmen

Det har vist seg at foreldre med overvektsproblemer oftere får overvektige barn.
Favorittforklaringen på dette er arvelighet. Heldigvis har det vist seg at genetikken har minimalt med saken å gjøre. Jeg sier heldigvis fordi det betyr at mulighetene for å gjøre noe med problemet er desto større.

Hovedårsaken til at ungene blir fete er at foreldrenes dårlige matvaner indoktrineres i barnas hverdag helt fra spedbarnsalder. Med saft og sjokolademelk på tåteflaska legger vi grunnlaget for barnas overvektige og sukkeravhengige fremtid.

På den annen side opplever vi jo ofte at noen mennesker legger lettere på seg enn andre, og dette kan faktisk være genetisk. Er det dermed riktig å bruke dette som en hvilepute for å slippe å ta tak i problemet? Hva med å bruke denne erfaringen som årsak til å passe litt ekstra på at barna dine ikke lider samme skjebne som deg?

Barna spiser det de får

Kunnskapen er der ute og myndighetene kan ikke tvinge oss til å gi barna grønnsaker, den kampen er det vi som må kjempe.

Vi får ofte høre at barna spiser det de blir tilbudt. Det er noe riktig i dette utsagnet men det forteller ikke nødvendigvis hele sannheten. Selv om man skåner barna fra søtsaker frem til de skjønner hva søtsaker er, har man dessverre ingen garanti for at de ikke vil komme til å bli sukkermonstre senere. Barna påvirkes fra flere hold men vi som foreldre har derimot en unik mulighet til å lære barna gode vaner, slik at de ikke vokser opp med smaksløkene til en 6-åring.

Vokser du opp på vidda og fostres opp på reinsdyrkjøtt så liker du mest sannsynlig reinsdyrkjøtt, fordi du er vant til det. Du finner nok neppe en inuitt-unge som ikke liker hvalspekk heller. Slik kan vi gjøre barna våre vant til å spise sunn mat også, men vi må slutte å tro at vi som voksne kan spise noe annet enn barna. Barna vil nemlig ikke finne seg i å spise brokkoli mens du spiser pizza.

Lag avtaler

Du kan ikke kontrollere hva barnet ditt skal utsettes for av påvirkninger utenfor hjemmet, men hjemme er det du som er sjefen!

En hjelp på veien kan være å sette opp klare retningslinjer for hvordan dere ønsker å ha det. Poenget er at du som forelder har gjort deg opp en klar mening om hva slags standard du vil ha, og står ved det.

Nå kan det lages regler som alle kan forholde seg til. Dette kan for eksempel være at Nugatti kun spises på hytta og kun etter først å ha inntatt en grovbrødskive med sunt pålegg først. Eller at saft og brus er noe de får andre steder men ikke hjemme. Bruk ord som ”VI har ikke slikt her i huset”, eller ”Vi spiser Nugatti på hytta”. Dette innebærer at det gjelder for alle, ikke bare barna. Dessuten har det mye bedre effekt enn å si ”DU får ikke lov”

DU setter standarden

Det viktigste er at du som forelder vet hva som er regelen, da er det mye lettere å være konsekvent og ikke gi etter for press. Så får vi tåle litt misnøye og sutring en stund.

Hva du putter i munnen betyr noe for flere enn deg. Husk at det du spiser setter standarden for hva barna anser som normalt å spise. Dette tar de med seg til sine barn igjen, for matvaner arves!