Hvor jeg leker Lara Croft og får overmot!

Helgens instruktørkurs i combat-trening bar preg av rå og brutal muskelstyrke blandet med teknikk! Helt fabelaktig, men der jeg i går drømte meg bort i Lara Croft svermerier, drømmer jeg i dag kun om smertestillende piller og muskelsalver.

Det er ikke mye som minner om Lara Croft over bevegelsene mine i dag her jeg drikker kaffe med sugerør og drømmer om intravenøs næring ettersom bare tanken på å føre hånden til munnen medfører smerte. Jeg har allerede lagt inn kateter, for å slippe å reise meg opp for hyppige toalettbesøk grunnet den effektive kaffedrikkingen.


"Utlendinger" og andre pinligheter


Kurset hadde to instruktører; en dame og en mann. Hun var rød i håret, lys i huden og typisk norsk, mens mannen antok jeg hadde aner, enten fra midtøsten, eller vest-asia. Mannen var herlig unorsk i sin fremtoning og kom rett som det var med uttalelser som fikk den kvinnelige, norske instruktøren til å krympe seg og lage unnskyldniger for ham. I hennes øyne "skrøt" av at han var en av de beste i verden på teknikk innen boksing. I hans øyne statuerte han kun fakta! Herlig!

Den kvinnelige instruktøren avbrøt ham stadig vekk mens han snakket, ved å le en tåpelig "dekke-over-det-pinlige"-latter. Paradokset var at det hadde ikke vært pinlig før hun begynte med falsett-latter og noen nervøse fakter mens hun prøvde å jekke ham ned med: "Nåja, ro deg ned.... he he he... best og best fru blom... he he.." Enda pinligere ble det da hun snudde seg mot oss for å unnskylde ham med at han jo tross alt var "Utlending".

Utlending!!?!!?? Han snakket da like bra norsk som henne og var mest sannsynlig født her, så jeg tenkte at det kanskje ikke var helt etter boka å kalle ham utlending! Dèt fant jeg pinlig! Det samme med det noget usjarmerende janteoppgulpet som hadde gitt henne den ustoppelige trangen til å jekke ham ned litt underveis!

Me Lara, you Jan(t)e

Om det var ren adrenalinrush og drømmer om egne Lara Croft-egenskaper som ga meg overmotet vet jeg ikke, men før vi gikk hjem for dagen fortalte jeg iallefall den kvinnelige instruktøren hva jeg syntes om hennes pinlige forsøk på å unnskylde sin makkers oppførsel, en oppførsel som i mine øyne hadde vært helt innafor!
Videre ga jeg henne min mening om hennes åpenbare antydninger om at han, i kraft av sin unorskhet, måtte unnskyldes for å ikke være som "oss"!

Jeg ba henne om å legge igjen Mr. Jante hjemme før neste kurs og heller heie på sin makker som mest sannsynlig hadde helt rett når han viste til sin dyktighet. "Dessuten" påpekte jeg, "er du også utrolig dyktig som instruktør, og det hadde kledd deg svært godt om du hadde trodd på dette selv og vært stolt over hva du fikk til, fremfor å unnskylde frimodigheten til din "utenlandske" partner".

"Heia dere" sa jeg, "lykke til på de neste kursene dere skal holde, og ha en riktig god helg". Så smilte jeg mitt mest oppriktige smil, vinket mens jeg flekset mine nyvunne Lara Croft-muskler og tok helg jeg også!