Dag 20 av 21 fra B til A - Kun èn dag igjen..

Akkurat nå blir jeg klatret på mens jeg skriver.. Heeeelt topp!! Pusur2 ruller over skjermen her og kornet ruller av latter mens hun klatrer rundt på meg og kun stopper opp for å "massasje" meg som hun kaller det! :-) Jeg blir utsatt for massiv tvangskosing og bortsett fra en og annen liten fot i ansiktet og en hard albue i øret er dette en herlig morgen <3

Dette er nest siste dag av prosjektet mitt og helt ærlig så skal det bli litt deilig å få frigjort litt tid til å kanskje kunne blogge om litt mindre navlebeskuende ting, samtidig er jeg redd for at det fremover blir myyyye lettere å tyne leggetiden litt igjen.... Når jeg fremover ikke lenger blir "avslørt" i bloggen hver gang jeg ikke får lagt meg eller står opp i tide ligger alt til rette for at jeg skal falle tilbake i gamle uvaner.

Jeg lurer veldig på hvordan jeg skal håndtere denne overgangen... Kjenner jeg bør ha et støtteapparat rundt meg nå i denne tøffe tiden som kommer ;-) Kanskje jeg skal alliere meg med noen som jeg må "rapportere" til daglig? Nå skulle jo dette vært unødvendig ettersom 21 dager skulle være nok til å etablere en ny vane til fordel for en gammel, litt mindre nyttig vane. Allikevel er det noe i meg som fortsatt tviler og frykter raskt tilbakefall, selvom alt håp fortsatt ikke er ute, det er fortsatt èn dag igjen.

Natten i Helgoria har vært preget av vonde kakemager og slitsomme drømmer. Nå tåler ingen av oss noe særlig kaker og godterier uten å få vondt i magen slik at vi har slitt litt alle tre... ho ho (skulle tro tanken på magevondtene var preventivt nok, men nei, søtsuget vinner visst hver gang)

Søvnsabotøren dukket opp i natt igjen og sov VEEEELDIG urolig. Såpass urolig at hun på et tidspunkt vekket resten av huset med et kjempe KLASK i gulvet med påfølgende vrææææl!!! Vi fikk fisket henne opp ved fotenden av sengen og etter litt massiv trøsting av sjokkert korn og ommøblering av mennesker og dyner, fikk vi

alle slått oss til ro igjen etter noen hjertegallopperende minutter. Det er noe med å skulle sovne igjen når man har våknet av et sjokk og har fullt av adrenalin strømmende rundt i årene. Noe sier meg at det er myyyye lettere for menn enn for kvinner.. hrmf! Dessuten skal det litt mere til for en kvinne å sovne med et korn liggende halvveis over magen og et sagbruk på sidelinjen.

Jeg blir liggende så stille jeg kan og forsøker å unngå å puste i håp om at ungen skal slutte og sprelle og falle til ro. Når håpet om nattero stiger og avkommet endelig ligger stille, starter aggregatet ved siden av. Etterhvert som dette når slike støynivåer at det bryter HMS-kravene ser jeg det som strengt nødvendig å ta i bruk fysiske avstraffingsmetoder som spark, dytting og klyping av nese! Dette medfører selvfølgelig at dette minimennesket som ligger oppå meg begynner å sprelle igjen og så har vi det gående. Selv om jeg tross alt sovnet igjen innen rimelig tid så var dette tredje gang jeg våknet denne natten med full hjerteklapp!

Først våknet jeg svett og omtåket med en gallopperende hest i brystet etter å ha drømt at jeg sovnet bak rattet og var på vei ut i grøfta... (!) Deretter våknet jeg på nøyaktig samme måte en time senere av en ny drøm jeg ikke helt husker lenger. En liten notis ble tatt om at bjørkepollenet nå har nådd mitt putevar og jeg måtte sitte-ligge oppetter veggen for å få puste før jeg fikk slått meg til ro igjen.

Jeg ble liggende å lytte litt til naboen over for å se om det var noen lyder derfra som kunne ha trigget det brå oppvåkningen, men der oppe var det stille for en gangs skyld. Veldig mystisk stille... Det er i gjennomsnitt kun tre timer i døgnet det er stille der oppe. Dette pleier å være mellom 02 om "kvelden" da de siste slepe-, romstere- og tasselydene pleier å utspille seg, og 05 om morgenen da den første tasselydene starter og en av beboerne skal på jobb. Det bor nemlig ganske mange der oppe... Litt usikker på antallet for det er ikke alle som bor der hele tiden tror jeg(!?) Og så er det visst noen som ikke bor der men som bare "er" der rett som det er :-)

Som sagt tre oppvåkninger, alle med påfølgende adrenalinutskillelse, er tross alt ikke så galt så lenge jeg faktisk har sovet skikkelig imellom oppvåkningene! Alt i alt er jeg fornøyd med natten, og fornøyd med at jeg uten større problemer kom meg opp kl. 07 i morges som planlagt selv om det virker helt utopisk å glede meg til å stå opp når klokka ringer..

Nå har jeg satt stativet med klesvasken ut i hagen til tørking i morgenluften. Dette i seg selv gir jo et A-inntrykk i og med at det ser ut som om jeg har vasket klær sånn flinkt før soloppgang. Jeg ser det ikke nødvendig å fortelle at vasken ble vasket og hengt opp i går kveld ;-) Vurderer å sette ut joggeskoene og en vaskebøtte opp ned til avrenning også, men det ville kanskje avslørt lureriet.. Det er jo liksom måte på hva jeg skal ha rukket før åtte..