Fra B til A på 21 dager... (?)

Det sies at det tar 21 dager for å endre en vane. Jeg aner ikke om dette er sant men det hadde jo vært utrolig morsomt dersom det stemmer. Derfor har jeg bestemt meg for å endre en uheldig vane fra i dag ved å bytte til en mer hensiktsmessig ny vane!

 "det holdt i noen dager og så bare skled det ut.."

Så hvorfor er det så sabla vanskelig å bli kvitt en uvane eller å legge til en ny vane? Jeg tror det er fordi at endringer nesten alltid medfører smerte! Endring innebærer å gi slipp på noe som gjerne bare går av seg selv enten det gjelder en vane eller en uvane. Å innføre noe uvant betyr jo også at man må stoppe opp og tenke i stedenfor bare å gjøre. Dessuten er jo de fleste uvaner noe vi har endt opp med å gjøre fordi vi liker det, selv om det kanskje ikke er så hensiktsmessig.

Å endre vaner betyr derfor å gi slipp på noe vi føler er trygt, kjent og ofte kjært. Noen vil faktisk gå så langt som å identifisere seg med uvanen
sin, som f.eks. mange røykere. De kan være komfortable i rollen sin som røyker og kan ha en helt spesiell rolle i sosiallivet sitt som røyker. Dessuten forbinder røykeren både kos og hyggelig samvær med røyken.

Når det sies at det tar 21 dager å endre en vane så tror jeg det kan ta mer enn 21 dager for en innbarka røyker å bli røykfri. Men kanskje det handler om 21 kvelder på by´n uten røyk, 21 telefonsamtaler uten røyken i hånda, 21 ventinger på bussen, 21 middager uten avslutningsrøyt osv? Hadde vært kult hvis noen ville prøve! Hva med å føre litt statistikk på antall telefonsamtaler før røyken plutselig glemmes, antall bussholdeplasser før man slutter å tenke på røyken men er opptatt av iPhonen i stedenfor etc.

Jeg, den flinke morgenkvikke mammaen!

OK! Min endring skal nå bestå av å bli sånn flink og opplagt morgenperson! Kanskje jeg til og med kan klare å trene om morgenen? Bidra i morgenstellet når far og datter skal av gårde! Det hadde vært noe!

Grunnen til at jeg nå behandler min indre klokke som en uvane er at hver gang jeg klager over at jeg er trøtt om morgenen e.l, får jeg beskjed om at det handler om vaner. Uansett hvor mye jeg protesterer og sier at det ligger til min natur å kvikne til om kvelden så får jeg høre at det "bare" er å stå opp tidlig så blir du trøtt på kvelden. Tvilende som jeg er til dette er jeg villig til å gi det en sjanse og dersom dette stemmer bør jeg ha funnet oppskriften nå! 21 dager sier ekspertene, så da blir det 21 dager med klargjøring av kaffetrakteren kvelden i forveien, 21 dager med sove-meditasjoner på iPhonen og 21 dager med null kaffe etter middag.. (skrik!!). 

Forhåpentligvis så tukler jeg ikke så altfor mye med naturen når jeg nå skal forsøke å endre min kroniske B menneske-natur til en mer samfunnsnyttig og omgivelsesvennlig A. Jeg forstår jo at hele familien blir berørt av dette både på godt og vondt men forhåpentligvis vil min kjære synes det er greit at jeg stikker til sengs før elleve på lørdagskveldene, i allefall hvis det innebærer at jeg faktisk kommer meg opp før åtte søndag morgen. I ukedagene VET jeg at han syns det er ok ettersom han allerede har sluknet på sofaen lenge før den tid ;-)

Ja ja, jeg vet du tenker "klokka ELLEVE om kvelden og ÅTTE om morran (formiddagen)!?! Ha ha, det er vel ikke tidlig!!!" Men husk at vi snakker om en kroniker her! Jeg trives med å legge meg ved to-tiden og stå opp igjen ved halv elleve tiden. Dette er fryktelig upraktisk når man skal på jobb og skole og sånn og av den grunn tror jeg generelt at B mennesker i utgangspunktet sover altfor lite. Dersom dette lille eksperimentet funker så vil jeg starte starte en AB Konverteringsklinikk og kreve copyright på konseptet! Tenk for en fantastisk oppdagelse!! Alle disse årene med sovning på skolen, mangelful konsentrasjon før 12, morgenkvalme uten graviditet...

Gjett hvem som skal bli sånn flink og fjong morgenperson om bare 21 dager!!! Vi kan jo iallefall håpe...