tirsdag 14. august 2012

Er du en Høysensitiv person?

Blir du ofte beskyldt for å ta ting for personlig, eller at du overanalyserer situasjoner? Har du en egen evne til å plukke opp mindre synlige signaler fra omgivelsene dine som andre ser ut til å overse, som et blikk, en følelse, undertoner i stemmen til mennesker eller liknende? Er du særdeles vàr for stemninger i et rom, eller kan du kanskje kjenne på "lufta" at noen har kranglet rett før du kom inn selv om alt tilsynelatende er problemfritt nå? Da er du mest sannsynlig en av de 15 - 20 prosentene av befolkningen som går under betegnelsen HSP - Highly Sensitive Persons (Høysensitive personer).

Jeg har grublet en del på hvorfor noen mennesker ser ut til å takle stress helt fint, mens andre får en overload der hjernen når kokepunktet og nervene blir helt frynsete under press. Med mine to utbrentheter levnes det vel liten tvil om hvilken kategori jeg hører inn under... Jeg har vært slik bestandig og har brukt enormt med tid og krefter på å ikke ta inn over meg andre menneskers dårlige energi da den ser ut til å tappe meg fullstendig. Jeg kan f.eks. huske at jeg som barn var særs følsom for irettesettelse, visste alltid hva mamma eller nære voksne følte, var intuitiv, perfeksjonist, ekstremt kreativ, slet med å sove pga. filosofiske tanker, følsom for
sømmer eller lapper på klærne, forsøkte å "lette tilværelsen" for de rundt meg hvis de virket stresset, plaget av sterke lyder (som musikkorps og fyrverkeri), tok inn over meg følelser som ikke i utgangspunktet var mine etc. Utover dette var jeg ikke sjenert eller innadvent som mange HSP´ere kan være, men som det utadvendte barnet jeg var, forsøkte jeg heller å glatte over alle vonde følelser ved å smile overdrevent og nynne glade melodier slik at de rundt meg skulle bli glade. Ble de glade fikk jeg glade følelser fra de og ble glad selv. Da kunne jeg puste ut!

I fjor kom jeg over informasjon om såkalt HSP og har lest en litt om det siden den gang. Informasjonen jeg deler her er hentet fra ulike nettsteder om temaet, men mest fra den fremste forskeren på feltet Dr. Elaine Aron, Ph.D.

Er HSP en psykisk sykdom?

Nei, dette er ikke en psykiatrisk diagnose men en helt normal variasjon i befolkningen (15 - 20% av befolkningen er altfor mange til å klassifiseres som psykiatrisk diagnose). Allikevel er tilstanden "sjelden" nok til at majoriteten av befolkningen feilbedømmer og misoppfatter HSP´ere og avfeier dem som "nevrotikere".

Tilstanden er medfødt og kan finnes igjen i nesten alle typer dyr fra hunder og hester til bananfluer og fisk. Hjernen til HSP´ere er skrudd sammen litt annerledes enn resten av befolkningen og tilstanden antas å fungere som en overlevelsesstrategi der observasjon og vurdering legges til grunn for handling, fremfor "slå først, spør etterpå". Jeg snakker her om primalresponser ;-) (Alle moderne mennesker anser selvfølgelig seg selv som analytiske og nøye gjennomtenkte vesener enten de er HSP´ere eller ikke, men sistnevnte har dog en overlegen tendens til å overanalysere og vurdere en situasjon ihjel, helt til "for- og i mot-listen" er like lang på begge sider, og en beslutning er lenger unna enn før analysen.)

En studie utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Social Cognitive and Affective Neuroscience viser akkurat dette. Ved MR-undersøkelser fant man høyere aktivitet i de delene av hjernen som styrer overordnet visuell prosessering og detaljstyring hos HSP´ere fremfor ikke-HSP´ere. De brukte også lengre tid på å studere fotografier som ble gitt dem under testen, samt at de hadde større fokus på detaljer. Forskere fra Stony Brook University i New York og Southwest University i Kina kom i tillegg frem til at mennesker med HSP-trekk bruker lenger tid på å nå en beslutning, trenger mer tid alene til å tenke, og er generellt sett mer samvittighetsfulle når det kommer til ting som å huske bursdager, juksing og slike ting.

Betegnelsen HSP betyr bare at man fanger opp flere signaler fra omgivelsene sine enn gjennomsnittet. Dette innebærer en stor følsomhet for andre menneskers humør og agenda, en sterkere opplevelse av følelser og smerte, økt sensitivitet for høye lyder og evt. lys, en enorm evne til å "vekte" ting for og i mot. I denne vektingen tas gjerne alle fordeler og ulemper og evt. økologiske og mellommenneskelige forhold med i betraktningen, noe som kan gjøre en hver avgjørelse svært komplisert og vanskelig. I tillegg trenger ofte HSP´ere mer bekreftelse enn ikke-HSP´ere.

Videre er det vanlig for HSP´ere å få "overload" der hjernen får en slags overstimulering av inntrykk og informasjon. Dette takles ulikt hos ulike individer alt ettersom de er introvert eller ekstrovert av natur. For eksempel vil en introvert person vil ha behov for å trekke seg tilbake i det stille mens en ekstrovert HSP´er vil kanskje kunne føle behov for å ta kontroll over situasjonen for å gjennvinne en viss styring. Går "overloaden" langt nok vil også den ekstroverte varianten føle behov for en stille "time-out" vekk fra alt stimuli.



Personlig kan jeg si at bare en tur i butikken kan medføre stress da sure kassamedarbeidere eller stressa kø-ståere kan påvirke meg med negativ energi. Det samme skjer gjerne i selskapeligheter eller samlinger av ymse slag. Ekstrovert som jeg er overkompenserer jeg gjerne med å smile ekstra, distrahere folk vekk fra følelsene sine ved å snakke ekstra mye (ikke alltid like heldig utfall av det...), "underholde" for å lette stemningen etc. Når jeg etter flere desperate forsøk på å bedre energien i rommet ikke virker går jeg i totalt motsatt modus. Jeg slipper da all den negative energien inn over meg og blir dertil preget. Da kommer tristheten, jeg blir flau over krampetakene mine nylig og dermed overbevist om at alle hater meg og synes jeg er slitsom. Så må jeg ha en liten timeout hjemme for å skaffe meg noen "fornuftige" perspektiver når jeg har fått alle følelsene på avstand.

Jeg ble iallefall glad over å lese om HSP og føle at jeg ikke var hverken psyk eller alene om dette og tenkte at det sikkert finnes flere av de 15 - 20 prosentene der ute som vil bli like glad som meg over å lese dette, så derfor dette blogginnlegget!

Hurra for annerledeshet - det skaper kreativitet!

Lurer du på om du er høysensitiv? Ta en test her
Eller om barnet ditt er høysensitiv? Ta en test her









6 kommentarer:

Anonym sa...

Heisann!
Jeg kom over bloggen din når jeg googlet høysensitiv.
Bra innlegg og godt beskrevet hvordan det er å være høysensitiv, jeg kjenner meg veldig igjen!
Jeg har hele livet trodd at det er noe galt med meg, at jeg har en psykisk lidelse eller er lettere tilbakestående eller noe. Å oppdage at det er et personlighetstrekk var derfor en halleluja opplevelse, endelig har jeg en forklaring!
Ha en fin dag:)
Hilsen Maritha

Anki Helgor sa...

Så utrolig deilig å høre!! Jeg blir så glad for sånne tilbakemeldinger, hurra og takk Maritha <3

Silje sa...

Jeg må si det samme som deg, Maritha! Hele livet har jeg lurt på hvorfor jeg er sånn og sånn og tenker sånn og sånn. For ikke lenge siden var det ei venninne som fortalte meg om dette, og det var jo som en flombelysning kom på! Det er DERFOR! Dette kommer til å hjelpe meg i hverdagen min, og jeg kommer til å lete videre for info....

Lise Galaasen sa...

Hei!
Jeg jobber som redaktør i Cappelen Damm fakta og er glad og stolt over å kunne informere om at Elaine Arons banebrytende bok om høysensitivitet nå er ute på norsk, se lenke:
http://www.forlagsliv.no/inspirasjonoginnsikt/?p=4106&preview=true
Spre gjerne informasjonen til folk dere kjenner som er interessert i temaet, slik at flest mulig kan få ta del i budskapet om at det å være høysensitiv er en gave!

Umulie sa...

Leser og leser med store øyne. Sitter (som vanlig) med trangen til å le og gråte samtidig..
Så det er sånn det henger sammen! Elsker følelsen av puslespillbrikker som faller på plass, har lett etter dem så lenge. Smiler med våte kinn og kjenner en etterlengtet ro bre seg rundt mitt urolige hjerte.
Det er greit. Det er bare sånn du er. Det er ikke farlig, og du er ikke alene.
Takk!

Anonym sa...

Ting har absolutt falt på plass! Så senest idag på jobb at jeg var så lei av å være så var på stemninger i et rom. Har vært sånn helt siden jeg var liten. Fryktelig slitsomt og ubehagelig med krangling og uro. Rolig og sjenert. På den andre siden fantastisk glede av musikk og kunst. Må prøve å snu dette til noe positivt og begynne å ta litt hensyn til meg selv! Takk for interessant lesing :)