Frisk grønn frokostsmoothie

I dag var dagen for å forsøke å gjenskape den fantastiske grønne smoothien jeg smakte her om dagen! Ettersom jeg ikke ante hva den inneholdt så kan man jo kalle dette en utfordring. Jeg fikk derfor stole på smaksløkene mine og hukommelsen!

Jeg spurte der jeg kjøpte den om hva den besto av hvorpå den søte mannen bak disken svarte på gebrokkent norsk at det visste han ikke sikkert. Det var visst kjøkkenet som hadde full kontroll på innhold, ikke han, men han var sikker på at det var masse grønne grønnsaker i den ;-)

Abra kadabra!

Her om kvelden gikk Harry Potter og de Vises sten på TV og jeg ble sittende og drodle litt med tanken om å eie en slik tryllestav! Da kom jeg på at jeg hadde lest et tips ett eller annet sted om hvordan lage slike tryllestaver selv!

Jeg kjente kreativiteten min krible og gjøv løs på oppgaven. Jeg lagde en liten "prøvekolleksjon" av spisepinner som jeg stolt viste frem til min kjære. Han kikket interessert bort og sa: "De var veldig fine og eh.... veldig nyttige"

Sunn og deilig iskrem for late sommerdager!

I dag fikk jeg et tips av en venn om å lage hjemmelaget banan-is av kun bananer, melk og litt vann! Full av inspirasjon gikk jeg løs på oppgaven med stor iver, men ble igjen overveldet av kreativitet. I går kjøpte jeg meg nemlig en "Green-smoothie" på cafeen "Fragrance of the heart" som ligger på Fritjof Nansens plass i Oslo. Denne inneholdt masse grønne grønnsaker samt litt banan og kanel! For en snål kombo tenkte jeg, akkurat passe mystisk til at jeg måtte prøve den og den var helt fabelaktig god!! O`lykke!!! Det som gjorde susen var smaken av banan med et hint av kanel.

Med denne fabelaktige komboen friskt i minnet ble jeg derfor litt ekstra kreativ da jeg gikk i gang med bananiskremen min, og drysset frimodig kanel oppi banan- og melkebalandingen. Jeg brukte

Hvem skal ta ansvar for helsa vår når vi ikke gjør det selv?

Det er ikke ofte jeg blir harm, men dette er et av temaene som fører til at jeg kan begynne å flekke tenner.


Forslag om lovendring


Regjeringen kom med en pressemelding denne uken hvor de legger frem et nytt lovforslag som forbyr markedsføring av usunn mat mot barn og unge.

Det er ikke her min harme ligger for jeg er faktisk helt enig! Nei harmen min blusser opp i møte med foreldre som faktisk gir blaffen og mener at ungene må da få lov til å være "Normale"! På hvilken planet er det normalt å vokse opp på nugatti og brus?? "Nei min unge liker ikke noe annet enn loff og nugatti han skjønner du, så det er ikke mulig å få i ham noe annet".  "Jøsses"- tenker jeg, "hadde du sjokopålegg i brystmelka di du da, ettersom han aldri har likt noe annet mener jeg?" 

Jeg, en sjarmerende østkantpike med noen ulekre vaner!

I mange år slet med noen mystiske anfall som forvandlet meg til et uspiselig monster med kledelig blekgrønn ansiktsfarge og villskap i blikket. Jeg ble brått kvalm og skjelven, fikk en kombo av hete- og kuldetokter, og mistet umiddelbart evnen til å tenke klart noe som medførte en del sjarmerende gneldring til mine omsorgsfulle omgivelser.

Mystiske transformasjoner og kledelig snerring

Da mine kjære, med omsorg i blikket prøvde å dytte ett eller annet spiselig opp i ansiktet mitt på dette tidspunkt, fikk jeg med noen yndige glefs formidlet at jeg iallefall ikke skulle ha noe å spise. Jeg pleide på det tidspunktet nemlig å være fullstendig overbevist om at jeg var syk og ikke

Mikrofontabber og rundjulte selvfølelser - å ta seg selv på alvor kan lett gå over styr

"Musikken spiller introen på en låt jeg kjenner igjen... Jeg rekker å tenke, "jøsses er det min tur allerede?", før jeg stiger ned av korpallen og trasker hele den laaaaange veien over scenen til solomikrofonen. Den står borte ved bandet, helt på den andre siden av den store scenen og virker som en evighet unna. 


Jeg er fryktelig bevisst publikums blikk og kjenner at jeg strever med å gå naturlig og jobber selvfølgelig aktivt med å dekke over dette ved å forsøke å innta en HELT naturlig holdning med nesa i sky og et ganske usjarmerende "couldn´t care less" uttrykk i øynene. Uvant med mine relativt nye tenåringspupper har jeg på meg en gedigen batikk T-skjorte og skuldrene mine er lett fremoverlutet, noe som er ganske vanskelig å kombinere med å ha nesa i været! Noe sier meg at holdningen min ikke helt var så naturlig som jeg likte å tro.


Jeg griper mikrofonen på det nedsenkede stativet mens jeg plundrer litt for å få mikrofonen løs. Noe er galt... mikrofonen vil ikke av..  ledningen surrer seg inn

Egentlig er jeg ganske heldig som har matintoleranser

Jeg kan ikke drikke... Alkohol altså! Jeg får migrene av det rett og slett. Dette kan være veldig vanskelig å ta inn for enkelte. Noen har ristet på hodet og ment at grunnen til at jeg ikke drikker må være at jeg har drevet og hengt litt rundt i kirka på korøvelser og sånn... Andre igjen har nikket forståelsesfullt for deretter å tilby noe annet alkoholholdig drikke. "Kremt, eh.. nei, jeg kan fortsatt ikke drikke alkohol" svarer jeg da! "Jammen, kan du ikke drikke NOE alkohol liksom..??!?!?" Denne gangen med vidt oppsperrede øyne og tilløp til lidelse i blikket! "STAKKARS deg!!!" Litt uforstående til den derre "stakkars"-biten svarer jeg da som regel at jeg kan innimellom ta meg en konjakk til kaffen hvis formen tillater det, men jeg gidder sjelden å gjøre meg avhengig av nattlige taxi-køer for den ene konjakkens skyld.

Klok av skade og lei av å måtte rettferdiggjøre min litt ufrivillige avholdenhet sier jeg nå bare: "Nei takk, jeg kjører!"

Kalvemat

Men å bestille en soyalatte på kaffesjappa har blitt helt normalt i løpet av de siste årene! Heldigvis er melkeintoleranse endelig blitt satt på dagsordenen i dette landet der kalvemat ses på som et must for den kostelige sunne norske bonden! Eh... Sunne norske bondekosten var det visst.

Kuriositet 1:
At vi her i nord tåler melk er en kuriositet på verdensbasis. Her hos oss tåler så mye som 90 - 95% av befolkningen melk hvis jeg ikke husker feil. Men i resten av verden er det helt motsatt.