Tenke seg til.... Et lykkelig liv?

--> -->

De som hevder å vite slikt, påstår at vi mennesker tenker mellom 12 000 - 50 000 tanker daglig. Noen hevder sågar at vi med dagens informasjonsflom rekker å tenke nesten 65 000 tanker hver dag! Hvordan disse er talt opp eller hvordan dette kan verifiseres vet jeg ikke, men artig er det nå i alle fall å tenke på ;-)

Det hevdes også at så mye som 95% av tankene våre er tanker vi har tenkt før. Dette betyr altså at det daglig kun er 5% nye tanker som går i gjennom hodene våre, resten er den samme mølja vi tenkte i går, i forigårs, og dagen før der.. osv.

Når vi også vet at læring og vaner er basert på repetisjon begynner det å bli interessant! Er du bevisst på hvilke tanker du har satt på repeat inne i ditt eget hode? Tenker du mest positive eller negative tanker? Hvis du er som de fleste av oss andre så har nok også du en del uhensiktsmessige tankemønstre som i bunn og grunn kunne vært avskaffet.

Mange av disse tankeloopene går selvfølgelig på helt dagligdagse gjøremål som "husk å pusse tenner", "hvor er bilnøklene","hva skal vi lage til middag" etc, og er ganske greie å ha med seg for å komme igjennom hverdagen. Værre er det med sånt kjipt selvsnakk som særlig vi damer er flinke til å tenke når vi for eksempel står foran speilet. For ikke å snakke om alle burde-tankene! Bruker du mer tid på å tenke på hva du burde ha gjort, enn å rydde plass til å faktisk gjøre det, så er grunnlaget for ennå mer negative tankelooper lagt. Når kvelden kommer og du fortsatt ikke har kommet igjennom burde-lista di er det lett å fortsette spiralen nedover med å tenke tanker som "jeg får aldri gjort ting" eller "typisk meg.." etc.

Enda verre er det hvis den snikende dårlige selvfølelsen får deg til å finne feil hos andre også slik at du selv fremstår som litt bedre i egne øyne. Særlig de kvalmende lykkelige menneskene får unngjelde i så henseende.

Hvis du har lurt på hva det er som gjør glade mennesker så forbaska glade hele tiden så er svaret enkelt, deres indre dialog! Glade mennesker går ikke til stadighet rundt og forteller seg selv at de ikke duger, eller ikke er bra nok! De tenker heller ikke at andre er håpløse og dumme til en hver tid. De bruker rett og slett energien sin på mer matnyttige tanker, f.eks på det som faktisk er bra her og nå!

Visste du at hvis "folk" irriterer deg til en hver tid, er det et uttrykk for at du ikke føler deg helt vel med deg selv?

Seksåringen min er et av de mest temperamentsfulle vesnene på denne jord, det er jeg sikker på. Hun blir så sinna når det er noe hun ikke får til, og gjerne første gang hun prøver! Dersom noen andre får det til bedre enn henne er avgrunnen ikke langt unna. Da skal hun ALDRI forsøke igjen, det er iallefall sikkert! Gang på gang forteller jeg henne at hun må øve! Så forteller jeg om da hun lærte å gå, at hun falt på rumpa men stablet seg opp igjen umiddelbart for å prøve igjen. Å slutte etter første forsøk ville jo vært idiotisk, og enhver forelder vil vel tenke det er galskap å ikke oppmuntre barnet til å forsøke igjen når det faller. Hvorfor er det da så forbaska vanskelig å godta at vi selv har feil og mangler og heller slå seg selv i hodet og fortelle oss selv at vi ikke duger?

I morgen får jeg ennå en helt splitter ubrukt og blank dag til min disposisjon! Jeg kan velge å tenke på de tingene jeg ikke er helt komfortabel med eller gruer meg til,  eller jeg kan velge å la de tankene ligge for å ta de frem igjen når jeg er klar til å faktisk gjøre noe med det. I mellomtiden velger jeg å tenke på hvor rikt liv jeg lever og all kjærligheten jeg er omgitt av. Som min mors datter er jeg en katastrofetenker av rang og det kommer til å kreve en del øvelse, men jeg begynner med de små opplagte tingene, og når det sitter går jeg videre til de heavy sakene!

En dag skal du se at jeg blir sånn irriterende lykkelig person jeg også ;-) Tenke seg til... <3