Dag 6 av 21 fra B til A - Angrende rangler drømmer om Michael...

Michaeeeeeel....!!!!! Skriiiiiik, hyyyyyl, sikleeeee..!!!!!!!!

Jeg var på Michael Bublè-konsert går kveld og følte meg heeeeelt gira i bilen på vei hjem!! FOR en MANN!!!! Sukk, stønn, drømme... Sikle... Han er rett og slett en stor unge som leker seg igjennom konsertene sine! I løøøøøv it!! Hvem skulle vel trodd at en hel kveld med svisker og fløyelsstemme skulle føre til krampe i både danse- og lattermuskler! En komiker med slik selvironi og liten selvhøytidelighet og som attpåtil kan synge så man får tåkesyn.... Han burde klones ;-) Min nye drøm her i livet er nok å få tra på turnè og kore med ham!!! Sukk... Tror jeg hadde dånt og mistet stemmen hvis jeg faktisk hadde fått en slik mulighet.. ha ha! Hadde i allefall umiddelbart blitt forvandlet til myk gelè og begynt å dirre og sikle :-D

Rangling og sen legging

Oppglødd som jeg var trodde jeg aldri jeg skulle klare å sovne, men det gjorde jeg gitt, dog aaalfor sent i forhold til prosjektet mitt. Jeg hadde planer om å
holde meg strengt til planen om å stå opp kl. 07, men jeg skjønner at det er et stykke dit ennå. Etter seks dager bruker jeg fortsatt en time på å komme meg opp om morgenen...

Angrende synder

I morges angret jeg bittert.... Jeg var såååå trøtt at jeg vurderte sterkt å bryte og bare snu meg rundt og sove til 12. Heldigvis filmet jeg meg selv slik at jeg klarte å komme såpass til hektene at jeg klarte å tenke fornuftig og huske på hvorfor jeg egentlig har lyst til å stå opp. Selv om kroppen skriker så har jeg jo faktisk et genuint ønske om å komme meg opp om morran, det er bare så vanskelig å huske på når man er trøtt.

Som videoen viser så kom jeg meg opp litt over åtte, noe som betyr at jeg både kom i seng for sent og sto opp for sent. Jeg vet ikke hva det egentlig betyr for "forskningsprosjektet". Burde jeg nå begynne på nytt eller er det greit å fortsette? Jeg tror uansett ikke jeg orker å begynne helt på nytt og satser på at denne lille glippen ikke har noe å si for tilvenningen og kontinuiteten for de 21 dagene. Jeg sov jo tross alt ikke langt utover i dag og det må jo telle for noe :-D

En "omvendt" mann

En interessant observasjon er jo at Sp1 (Espen), som definitivt var A-menneske da jeg møtte ham, har tydeligvis blitt mer og mer B i løpet av årene med meg. Jeg tror ikke han helt vil innrømme det selv, ettersom han ALLTID maser om at vi må begynne å komme oss i seng om kveldene. (Selv om han aboslutt velger selv når han vil sove, er det vel liten tvil om at det er jeg som har villet sitte oppe og han har endt opp med å bli sittende ope sammen med meg) Til tross for at alt nå har ligget til rette for at han skulle komme seg i seng før elleve slik han har mast om, så er det han som har blitt sittende oppe når jeg hopper i seng. Den eneste gangen i løpet av disse seks dagene som prosjektet mitt har vart har han lagt seg samtidig som meg èn eneste kveld, og det var i går da jeg la meg for sent... HA! Nå kan han ikke skylde på meg lenger :-D Nå har jo hans "omvending" tatt litt lenger enn 21 dager da men... Ho ho, kom ikke her du ;-)

Ut i skogen

Nå er hodepinen under kontroll så nå skal jeg ut i skogen for å starte på mitt neste prosjekt nemlig å trene en venninne ;-) Hun har sagt hun vil bli sprek med min hjelp så da er det bare å brette opp ermene :-) Jeg hadde planer om en Elixia-tur i dag også men det var uaktuelt å trene på den planlagte timen kl 10 i dag altså.. Får se om det går noen passende timer senere i dag som ikke kræsjer med barnehagehenting, middagslaging og legging av korn (Korn = datter Cornelia ;-))